Albert Grzesinski
| Albert Grzesinski | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. juli 1879[1][2] Altentreptow | ||
| Død | 31. des. 1947[1][2] (68 år) New York[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1898–) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | German Metal Workers' Union (1897–) | ||
Albert Karl Grzesinski (født som Albert Lehmann 28. juli 1879 i Treptow an der Tollense i kongedømmet Preussen, død 12. januar 1948 i Queens i New York City) var en tysk sosialdemokratisk politiker (SPD), politipresident og innenriksminister i Fristaten Preussen fra 1926 til 1930.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Grzesinski var sønn av en kvinne ved navn Bertha (1856–1926), datter av Karl Ehlert og Maria Reinke,[4] og vokste opp hos sine besteforeldre. Frem til han i 1892 tok navnet til sin stefar, var hans etternavn Lehmann.
Politisk virke, karriere[rediger | rediger kilde]
Han ble medlem av SPD i 1897. I 1919 ble han stats-undersekretær i det prøyssiske krigsministerium. Han avslo tilbudet om vervet som Reichswehr-minister (forsvarsminister) i 1920.[trenger referanse] Fra 1922 til 1924 var han president for det prøyssiske hemmelige politi, og fra 1925 til 1926 politipresident for Berlin.
Hans tid som innenriksminister var preget av hans innsats for å fremme demokratiet, av den politiske vold i Tyskland den gang, i særdeleshet den vold som ble utøvet av kommunistene og sammenstøtene mellom kommunistene og sosialdemokratene.[trenger referanse] I 1929 nedla han forbud mot Rotfrontkämpferbund i Preussen.
Han fratrådte den 28. februar 1930, av personlige grunner. Fra 1930 til 1932 var han på nytt politipresident.
I 1931 forsøkte han i egenskap av Berlins politipresident å sette munnkurv på Adolf Hitler, og beordret at han skulle deporteres som uønsket utlending, men kansler Heinrich Brüning ville ikke undertegne ordren.[5] Han ble fjernet fra sin stilling etter Preußenschlag i 1932 (prøysserkuppet), og ble da etterfulgt av den tidligere politidirektør i Essen, Kurt Melcher. Ifølge Christopher Clark kalte han Hitler for «utlendingen», og fant det «bedrøvelig» at han fikk forhandle med regjeringen «istedet for å bli jaget bort med hundepisk».[6]
Landflyktighet[rediger | rediger kilde]
Da nazistene kom til makten stod Grzesinskis navn på deres første liste[7] over tyskere som ved lov uten omsvøp skulle fratas statsborgerskapet. Han ble gjort statsløs. Loven gjorde også at han ble fratatt all sin eiendom i Tyskland.
Han flyktet til Sveits i 1933. Han emigrerte så til Frankrike og i 1937 til USA. I eksil var han aktiv i antinazistiske organisasjoner.
Han døde i Queens i New York.
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Albert Grzesinski: Im Kampf um die deutsche Republik. Erinnerungen eines deutschen Sozialdemokraten (= Schriftenreihe der Stiftung Reichspräsident-Friedrich-Ebert-Gedenkstätte. Bind 9). Herausgegeben von Eberhard Kolb. Oldenbourg, München 2001, ISBN 3-486-56591-5.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographie, Deutsche. «Grzesinski, Albert - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 11. november 2018.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. august 2013. Besøkt 11. november 2018.
- ^ Clark, Christopher (2007). Iron Kingdom: The Rise and Downfall of Prussia, 1600-1947. Penguin. s. 687. ISBN 0140293345.
- ^ Die Ausbürgerung deutscher Staatsangehöriger 1933–45 nach den im Reichsanzeiger veröffentlichten Listen = Expatriation lists as published in the 'Reichsanzeiger' 1933–45:3 vol., Michael Hepp (ed.), Saur. Munich et al. 1985–88, vol. 1: Listen in chronologischer Reihenfolge (1985), Liste 1; ; ISBN 3-598-10537-1
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Siegfried Bahne: «Grzesinski, Albert Karl Wilhelm.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 7, Duncker & Humblot, Berlin 1966, ISBN 3-428-00188-5, s. 246 f. (digitalisering).
- Wolfgang Benz, Hermann Graml (utg.): Biographisches Lexikon zur Weimarer Republik. Beck, München 1988, ISBN 3-406-32988-8.
- Kurt Pätzold u. a. (utg.): Lexikon Biographien zur deutschen Geschichte von den Anfängen bis 1945. Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin 1991, ISBN 3-326-00479-6.
- Thomas Albrecht: Für eine wehrhafte Demokratie. Albert Grzesinski und die preußische Politik in der Weimarer Republik. Dietz, Bonn 1999, ISBN 3-8012-4094-0