Alberich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alberich, av Arthur Rackham.

Alberich var en legendarisk, magisk og mytisk skikkelse som forekommer i franske episke sagn fra merovingertidens dynastier fra 5. til 8. århundre e.Kr. Navnet betyr «alvekongen» (albe=alv, rich=rex). Han var beskrevet med evnen til å gjøre seg usynlig, og han var også kjent som «dvergenes konge»[1]

I det tyske middelalderdiktet Nibelungenlied er Alberich en dverg som vokter Nibelungenes gullskatt. Alberich blir beseiret av Siegfried (som i norsk middelaldertradisjon kalles Sigurd Fåvnesbane.)[2]

I Richard Wagners operasyklus Der Ring des Nibelungen, er Alberich en av hovedrollefigurene. Han er leder for Nibelungene (dvergene) og en gjennomgangsfigur i operaene.[3] Wagners Alberich er en sammensatt person som vesentlig er basert på Alberich i Nibelungenlied, men også på Andvare i norrøn mytologi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ H.A. Guerber|Guerber, Helene A.: Myths of Northern Lands - Index. 1895, s. 218 og 295.
  2. ^ Jf. Volsungesaga
  3. ^ Bulfinch, Thomas: Bulfinch's Mythology, 1834. Reprinted by New York: Harper & Row, 1970, s. 354-356, 903. ISBN 0-690-57260-3.