Alazani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alazani
Alazani
Land Aserbajdsjan, Georgia
Lengde 351 km km
Nedbørfelt 10 800 km²
Munning Samløp med Kura i Mingəçevir-reservoaret

Alazani (georgisk: ალაზანი, aserbajdsjansk: Qanıx) er en elv som renner gjennom Kaukasus og er en av de største av sideelvene til Kura i det østlige området av Georgia. Elven har en lengde på 351 km og deler av elven danner grensen mellom Georgia og Aserbajdsjan før den møter Kura ved Mingəçevir-reservoaret.

Alazani har sitt utspring i Store Kaukasus der to små elver renner sammen like sør for ryggen. Den renner først gjennom området Akhmeta mot sør før den renner gjennom den frodige Alazanidalen i Kakheti mot sørøst. Alazani er senteret for georgisk vindindustri og i flere hundre år var det fra her perserne invaderte områdene lengre nord.

Alazani tørker som regel helt ut om vinteren, men sent på våren, når snøen smelter i fjellene, blir den svært stor og fører ofte med seg flom. Elven blir hovedsakelig brukt for vanning og drikkevann. Pp 1990-tallet bygde kinesiske investorer et lite vannkraftverk som benytter seg av den sterke strømmen i Alazani. Elven er også populær for rafting blant turister.

Elven er noe forurenset av ubehandlet kloakk fra byer og andre bosettinger og fra jordbruk. I distriktene Kvareli og Lagodekhi er vannkvaliteten dårlig.

Alazani gir også navnet sitt til forskjellige georgiske viner, blant annet de halvtørre vinene Marani Alazani Valley og Old Tbilisi Alazani.