Alan Hull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alan Hull
James Alan Hull
Alan Hull
Alan Hull på scenen med Lindisfarne i 1991.
Født 20. februar 1945 (69 år)
Benwell, Newcastle upon Tyne, England
Død 17. november 1995 (50 år)
Yrke Låtskriver, musiker, Labour-politiker
Sjanger Rock, folkrock, visesang
Instrument sang, gitar, piano
Aktive år tidlig 1960-tall—1995
Plateselskap Charisma Records
Virgin Records
Nettsted Lindisfarnes Website.
Tidligere band
Lindisfarne
The Chosen Few
Skip Bifferty

| James Alan Hull (født i Benwell, Newcastle upon Tyne 20. februar 1945, død 17. november 1995) var en engelsk låtskriver og frontfigur i folkrockgruppen Lindisfarne.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Alan Hull begynte alt som gutt å spille gitar, og ble i 1962 medlem av bandet The Chosen Few. Her spilte han sammen med blant andre Mick Gallagher som senere spilte keyboard for Ian Dury. For å ha råd til å drive med musikk arbeidet han ett som sykepleier ved mentalsykehuset i Newcastle. Alan opptrådte dessuten jevnlig som visesanger i lokale klubber, hvor han traff likesinnede som slo seg sammen for starte gruppa Brethren & Downtown Fraktion, som skulle utvikle seg til å bli til Lindisfarne i 1970. Han utga også en solo-singel, "We Can Swing Together", som ble spilt inn på nytt igjen med Lindisfarne, som et av sporene på debutalbumet Nicely Out Of Tune. Sangen skulle også bli en publikumsfavoritt på konserter.

Som gruppens mest produktive låtskriveren og hovedvokalist kom Alan Hull til å bli betraktet som gruppens leder, selv det i navnet var Lindsay Raymond Jackson som innad var lederen. Deres gjennombrudd kom med singlene, "Lady Eleanor", skrevet av Hull for debutalbumet, og "Meet Me On The Corner", skrevet av bassisten Rod Clements, fra deres andre LP Fog On The Tyne.

Etter misnøyen med lyden og sur kritikk rundt mottakelsen av Lindisfarnes tredje album, Dingly Dell i 1972, bestemte Alan seg for å forlate gruppa for å satse på en solokarriere. Han spilte inn sitt første soloalbum, Pipedream, som fikk god mottakelse, og utkom også med diktboka Mocking Horse.

Allerede året etter gjenskapte Alan et nytt Lindisfarne sammen med mandolinspiller og vokalist Ray Jackson. De fikk med seg fire andre musikere, mens de resterende tre medlemmer av den opprinnelige gruppen dannet et mer folkrockbasert band; Jack The Lad.

Det nye Lindisfarne ble ingen stor suksess, selv om de gjorde seg gjeldende på hitlistene. De ble nok en gang oppløst i 1975. Alan Hull slapp et nytt soloalbum; Squire, og dannet et kortvarig bandprosjekt, Radiator, som også inkluderte den tidligere Lindisfarne- og Jack The Lad-trommeslageren Ray Laidlaw, samtidig som Ray Jackson ble medlem av Jack the Lad.

Mot slutten av året 1977 kom den originale besetningen av Lindisfarne sammen igjen for å opptre i et juleshow i Newcastle City Hall. Konserten ble sendt direkte på lokalradioen, og det oppsto et folkekrav om at de måtte fortsette. Alan Hull valgte etter dette å kombinere sin musikalske karriere som soloartist med å være frontfigur i gruppa. Han var også en ganske aktiv politiker for det engelske Labour Party.

I 1994 gjorde Alan Hull et akustisk konsertalbum, Back To Basics, hvor han presenterte sine beste låter gjennom hele karrieren siden 1970. 17. november 1995, mens han arbeidet med sitt nye album, Statues & Liberties, døde han plutselig, 50 år gammel av hjerteinfarkt trombose.

Blant hans mest kjente og kjære sanger er "We Can Swing Together", "Lady Eleanor", "Winter Song", "Fog on the Tyne", "January Song", "No Time To Lose", "Numbers", "Justanothersadsong", "Court In The Act" og "Run for Home".

Diskografi som soloartist[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • "We Can Swing Together" / "Obadiah's Grave" (1970)
  • "Numbers" / "Drinking Song" / "One Off Pat" (1973)
  • "Justanothersadsong» / «Waiting» (1973)
  • "Dan The Plan" / "One More Bottle Of Wine» (1975)
  • "One More Bottle Of Wine» / «Squire" (1975)
  • "Crazy Woman" / "Golden Oldies" (1975)
  • "I Wish You Well" / "Love Is The Answer" (1979)
  • "A Walk In The Sea" / "Corporation Rock" (1979)
  • "Malvinas Melody" / "Ode To A Taxman" (1983)

Album[rediger | rediger kilde]

  • Pipedream (1973) UK No. 29[1]
  • Squire(1975)
  • ''Phantoms (1979)
  • On The Other Side (1983)
  • Another Little Adventure (1988)
  • Back To Basics(1994)
  • Statues & Liberties (1996)
  • When War Is Over (1998)
  • We Can Swing Together – Anthology (2005)
  • Phantoms (CD utgivelse med bonusspor) (21. mai 2007)
  • Live at Clifton Poly 1975 (2009)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roberts, David (2006). British Hit Singles & Albums (Guinness World Records Limited utg.). London. s. 262. ISBN 1-904994-10-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]