Alagoa Grande
|
|||||
|
|
|||||
| 07°05′20″S 35°38′06″VKoordinater: 07°05′20″S 35°38′06″V | |||||
| Land |  Brasil |
||||
|---|---|---|---|---|---|
| Delstat | Paraíba | ||||
| Innbyggernavn | alagoa-grandense | ||||
| Grunnlagt | 27. mars 1864 | ||||
| Avstand til hovedstad | 103 km | ||||
| Tidssone | UTC-3 | ||||
| Areal | 320,56 km² | ||||
| Befolkning | 28 479 (2011) | ||||
| Bef.tetthet | 88,84 innb./km² | ||||
| Høyde | 143 til 520 moh | ||||
| Klima | varmt og klamt | ||||
| HDI | 0,609 (2000) | ||||
| BNP | R$ 70 088 (2004) | ||||
| BNP per innb. | R$ 2 444 (2004) | ||||
|
|
|||||
Alagoa Grande er en kommune i delstaten Paraíba i nordøstregionen av Brasil med grenser til kommunene Juarez Távora, Areia, Alagoinha, Mulungu, Serra Redonda, Massaranduba, Gurinhém, Matinhas og Alagoa Nova. Kommunen ligger i mikroregionen Brejo Paraibano.
[rediger] Historie
Kommunenavnet er skrevet i en gammel form av portugisisk med en a foran ordet lagoa, som betyr tjern eller liten innsjø.
Som en by i Brejo-regionen i Paraíba var området en del av kommunen Areia inntil det ble uavhengig på midten av 1800-tallet. Til tross for at tettstedet ble gjort til et distrikt i 1847, er det først i 1864 at man regner som datoen for grunnleggelsen av kommunen. Den 21. oktober 1864 ble området politisk uavhengig og fikk ladssted-statusen den 26. juli 1865. Den 27. mars 1908 ble Alagoa Grande oppgradert til bykategori. Dette regnes av mange som den faktiske grunnleggelsesdatoen av bykommunen.
Regionen vokste mye på 1800-tallet på grunn av sukkerrørindustrien som benyttet slavearbeidere. Denne industrien sørget også for å ødelegge atlanterhavsregnskogen i området og dermed også det naturlige grøntarealet som beskyttet landet. Det eksisterer enda store hus, som alle ble bygget av slaver, i midten av kommunen som bevis på denne økonomiske storhetstiden. Noen av disse husene, som befinner seg foran den sentrale torgplassen, er dekket av fliser importert fra Portugal på 1800-tallet.
I kommunen befinner det seg også en quilombo fra Caiana dos Crioulos, som en arv fra slavene som ble utnyttet for den økonomiske og kulturelle veksten til byen.
[rediger] Kjente personer
- José Gomes Filho, også kjent som Jackson do Pandeiro
- Oswaldo Trigueiro de Albuquerque Mello, tidligere ambassadør for Brasil i Indonesia og tidligere minister i STF
[rediger] Eksterne lenker
