Al-Sayyid-beduintegnspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Al-Sayyid-beduintegnspråk
Brukt i Israel Negev (Israel)
Antall brukere 150 døve, mange flere hørende
Språkkoder
ISO 639-3 ingen kode

Al-Sayyid-beduintegnspråk er et tegnspråk som brukes av rundt 150 døve og mange hørende medlemmer av et beduinsamfunn i Negevørkenen sør i Israel. Siden både døve og hørende bruker tegnspråket, betyr det at døve ikke blir stigmatisert i dette samfunnet, og ekteskap mellom døve og hørende er vanlig.

Al-Sayyid-samfunnet består av rundt 3 500 personer, de fleste av dem stammer fra tiden da landsbyen ble grunnlagt av en lokal kvinne og en egyptisk mann. To av dette parets fem sønner hadde et recessivt gen for nevrosensitiv døvhet. Etterkommerne av grunnlegger giftet seg ofte med sine søskenbarn for å kunne holde eierskapet av landet innen familien, en vanlig skikk blant beduiner. Dette gjorde at genet ble homozygotisk.

Tegnspråket fikk stor oppmerksomhet i 2005 da en internasjonal gruppe av forskere utga en studie av språket i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS). Språket er av spesiell interesse for lingvister fordi det har oppstått spontant i løpet av de siste 70 årene, og har utvikla en kompleks grammatikk uten innflytelse fra noe annet språk.

Språket viser en preferanse for SOV-ordstillingen (f.eks. «Kvinnen barnet mater»), i kontrast til den lokale arabiske varianten som tales av de hørende i samfunnet (SVO), samt hebraisk (SVO), klassisk arabisk (VSO), og de dominerende tengspråkene i regionen, israelsk tegnspråk og jordansk tegnspråk. Forfatterne av studien i PNAS ser beduintegnspråket som et bevis på at mennesket har en innebygd grammatikksans, og spekulerer i at forskjellen mellom subjekt og objekt, samt preferansen for en spesiell ordstilling, er innebygde bestanddeler i språk.

Forfatterne av studien (Mark Aronoff fra State University of New York at Stony Brook, Irit Meir og Wendy Sandler fra Universitetet i Haifa og Carol Padden fra University of California, San Diego) merket seg også farten språket oppsto med. SOV-ordstillingen oppsto i den første generasjonen av brukere, og tredje generasjon «snakker» dobbelt så fort og bruker lengre setninger.

Fordi mange i den yngre generasjonen lærer israelsk tegnspråk på skolen, og fordi folk i økende grad gifter seg med personer som kommer utenfra, er det usikkert om tegnspråket vil overleve.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Nicaraguansk tegnspråk, et annet tegnspråk som oppsto på en lignende måte, og som forundret lingvistene like mye som Al-Sayyid-beduintegnspråket gjorde.

Kilder[rediger | rediger kilde]