Al-Farabi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Al-Farabis forestilte ansikt dukket opp på valutaen i Kasakhstan.

Abū Naṣr al-Fārābī, fullt navn Muhammad ibn Muhammad ibn Tarkhan ibn Uzalagh al-Farabi (arabisk: أبو نصر محمد الفارابي‎ Abū Naṣr Muḥammad al-Fārābī,[1] persisk: محمد فارابی), var en muslimsk[2] polyhistor og en av de største vitenskapsmennene og filosofene i den islamske verden i sin tid. Han var også en kosmolog, logiker, musiker, psykolog og sosiolog. I Vesten var han kjent som Alpharabius, Alfarabi eller helt enkelt Farabi.[3] Han ble født i år 872 og døde en eller annen gang i tidsrommet mellom 14. desember 950 og 12. januar 951.

Historikerne er uenige om hans bakgrunn. En del mener at han ble født i det nåværende Turkmenistan, andre at det var i Afghanistan. Det er bevist at han i år 901 begynte sin høyere utdanning i Bagdad.

Al-Farabi skapte et detaljert verk som kommenterer det som skulle ha vært ett av Aristoteles' verk. Senere ble det imidlertid oppdaget at det dreide seg om et neoplatonisk verk. Neoplatoniske verk tilskrives ofte Aristoteles da de ble oversatt til arabisk i denne perioden.

Al-Farabi fikk stor innflytelse på datidens musikk, matematikk, medisin og filosofi. Selv ble han sterkt påvirket av Aristoteles og nyplatonismen.

Al-Farabi banet vei for Ibn-Sina (Avicenna) som ble født 30 år etter Al-Farabis død. En kommentar av Aristoteles' metafysikk, skrevet av nettopp Al-Farabi, skulle komme til å gi Ibn-Sina en ledetråd inn i Aristoteles' verden. Al-Farabi så religion som en slags symbolsk sannhet. Han trodde imidlertid ikke på skjebnen, som etter alt å dømme er et grunnleggende begrep i den islamske verden som han tilhørte. Han anses dessuten for å ha vært tenkeren som skilte logos i to ulike grupper; idéen og beviset.

Hans navn kan ha gitt opphav til det portugisiske ordet alfarrábio, som betyr gammel, kjedelig eller tykk bok.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Al-Farabi på iranica
  2. ^ Corbin, Henry; Hossein Nasr og Utman Yahya (2001). History of Islamic Philosophy. Kegan Paul. ISBN 978-0710304162. 
  3. ^ Alternative navn og oversettelser fra arabisk inkluderer: Alfarabi, Farabi og Abunaser.

Videre lesing[rediger | rediger kilde]

  • Corbin, Henry; Hossein Nasr og Utman Yahya (1993). History of Islamic Philosophy. Keagan Paul International. ISBN 978-0710304162. 
  • Habib Hassan Touma (1996). The Music of the Arabs, trans. Laurie Schwartz. Portland, Oregon: Amadeus Press. ISBN 0-931340-88-8
  • Majid Fakhry, Al-Farabi, Founder of Islamic Neoplatonism: His Life, Works, and Influence, Oxford: Oneworld Publications, (2002), ISBN 1-85168-302-X. Trad. esp.: "Alfarabi y la fundación de la filosofía política islámica", trad R. Ramón Guerrero, Barcelona, Herder, 2003.
  • Christoph Marcinkowski, "A Biographical Note on Ibn Bajjah (Avempace) and an English Translation of his Annotations to Al-Farabi's Isagoge". Iqbal Review (Lahore, Pakistan), vol. 43, no 2 (April 2002), s. 83–99.
  • Deborah Black. Al-Farabi in Leaman, O & Nasr, H (2001). History of Islamic Philosophy. London: Routledge.
  • David Reisman. Al-Farabi and the Philosophical Curriculum In Adamson, P & Taylor, R. (2005). The Cambridge Companion to Arabic Philosophy. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Deborah Black. Psychology: Soul and Intellect in Adamson, P and Taylor, R. (2005). The Cambridge Companion to Arabic Philosophy. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Charles Butterworth. Ethical and Political Philosophy in Adamson, P and Taylor, R. (2005). The Cambridge Companion to Arabic Philosophy. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Rafael Ramón Guerrero. “Apuntes biográficos de al-Fârâbî según sus vidas árabes”, in Anaquel de Estudios Árabes, 14 (2003) 231-238.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]