Akerøy fort

Akerøy fort
Land	Norge
Sted	Hvaler
	Kart
	; Akerøy fort; 59°03′02″N 10°53′44″Ø

Akerøy fort er det sydligste av utenverkene til Fredrikstad festning. Fortet ligger på Hvaler, ca. 2 mil sør for Fredrikstad på en liten holme – Festingsholmen NØ for Akerøya. Holmen er ca. 100*200m og rommet Akerøy fort og to bolighus, det ene kommandantbolig.

Fortet ble etablert allerede i 1664 som en liten tømmerskanse under tilsyn av general Rüsenstein. Den ble anlagt som forsvar både mot kapere og svenske sjøstridskrefter som opererte i Nordsjøen og Skagerrak og for å sikre innseilingen til Fredrikstad. Det er godt le bak Akerøya samtidig som det er rask og lett adkomst til åpent farvann under forskjellige vindretninger. Flere fortøyningsfester i sundet vitner om dette. Det var derfor også viktig å hindre at havnen ble benyttet av fremmede. Den fremskutte posisjonen gjorde det også aktuelt for Tordenskjold å benytte havnen i 1716 og 1718. Til anlegget hører også redutten på Akerøyas høyeste punkt, 30m over havet. Her har en et vidt utsyn over ytre Oslofjord. Redutten ble restaurert i 1979 av Østfold kulturminnevern.

Etter planer av general Johan Caspar de Cicignon ble fortet noe utvidet og fikk et kanontårn, en donjon omkring 1680. Over tårnet var et høyt tretak som beskyttet murverk og kanoner mot nedbør.

I 1685 var Christian Vs på inspeksjon og fant da den gamle tømmerskansen i en elendig forfatning. Dette førte til at det tidlig i 1740-årene ble bygget en ytre festningsmur.

I tiden fra 1681 og frem til 1807 var det tilbeordret kommandanter på Akerøy fort. Enkelte hadde med seg hele familien. På fortet var det en permanent vaktstyrke. I 1801 på bare 19 mann, men på krigsfot kunne fortet huse opp til 150 mann. Akerøy fort ligger avsides og det må mang en gang ha vært en ensom og kjedelig tjeneste i fredstid.

Fortet ble aldri angrepet. Det hadde imidlertid sin misjon som et tyngdepunkt i ytre Oslofjord og beskyttet uthavnen med sine 27 kanoner og 150 manns garnison. Under Napoleonskrigene (1807–1814) mistet en den dansk-norske flåte etter angrepet på København i 1807. Uten flåtestyrker til understøttelse og forsyninger anså en at fortet ikke ville kunne holdes og stattholder og øverstkommanderende prins Christian August beordret i 1808 fortet demolert. I 1883 ble fortet brukt av marinen som skytemål og ble siden liggende som ei steinrøys.

Restaureringen[rediger | rediger kilde]

Etter raseringen på 1800-tallet lå fortet i ruiner frem til 1962 da «Komiteen for Restaurering av Akerøy Fort» tok til med gjenreisningen. I løpet av 1960-tallet var det meste av murverket gjenreist etter oppmålinger utført av Riksantikvaren. Til arbeidet ble det både samlet inn lokale midler og midler fra myndighetene. En stor del av arbeidet ble imidlertid gjort på dugnad bl.a. ved sommerleirer med unge norske og utenlandske deltakere. I 1999 stoppet videre restaurering opp av mangel på midler. ^[1]