Ahmede Khani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ehmedê Xanî (eller Ahmad Khani) (født 1650, død 1707) var en kurdisk forfatter, poet og filosof. Han ble født inn i Khanistammen i Hakkariprovinsen i dagens Tyrkia. Han flyttet etterhvert til Bayezid i Ritkanprovinsen og bosatte seg der. Senere startet han med undervisning i kurdisk på grunnivå. Khani snakket kurdisk, arabisk og persisk flytende. Han skrev en arabisk-kurdisk ordliste, «Nûbihara Biçûkan» (Barnas vår) i 1683 for å hjelpe barna i språkopplæringen.

Hans viktigste verk er den klassiske kurdiske kjærlighetshistorien Mem og Zin(Mem û Zin) fra 1692. Den regnes[av hvem?] som et svært viktig verk i kurdiske litteratur. Han antas å være den første kurder som har tatt opp kurdisk uavhengighet. I Mem û Zin finnes et langt dikt som omhandler denne tematikken. Han tegnet også et bilde av det kurdiske livet i det 17. århundre i sine verker.

I arbeidene hans står kurdisk patriotisme og den kurdiske virkeligheten sentralt. Hans nasjonalistiske interesser og bevissthet var uvanlig for hans tid, og forut for fremveksten av nasjonalismen i Europa. Midtøsten var preget av religiøse konflikter der man heller identifiserte seg selv som kristne og muslimer enn på gjennom etnisk opprinnelse, Xanîs forslag var et selvstendig Kurdistan. Hans andre arbeider inkluderer en bok kalt Eqîdeya Imane (Troens vei) som inneholder både dikt og prosa.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]