Afghanistans (maoistiske) kommunistparti
Afghanistans (maoistiske) kommunistparti | |||
|---|---|---|---|
_Party_of_Afghanistan.svg) | |||
| Land | Afghanistan | ||
| Grunnlagt | 2004 | ||
| Ideologi | Maoisme | ||
| Nettsted | www.sholajawid.org | ||
Afghanistans (maoistiske) kommunistparti (engelsk: Communist (Maoist) Party of Afghanistan, persisk: حزب كمونيست (مائوئيست) افغانستان), tidligere kjent som Afghanistans kommunistiske parti[trenger referanse], er et underjordisk maoistisk politisk parti i Afghanistan. Partiet er en fortsettelse av den politiske linjen som ble fulgt av Revolutionary Internationalist Movement.
Afghanistans kommunistiske parti (maoistisk) er en «underjordisk» organisasjon, med det påståtte målet om å starte «folkets nasjonale motstandsbevegelse mot okkupasjonsmakten og USA», grunnlegge et nydemokratisk samfunn og sørge for at sosialisme får fotfeste i landet.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Den første kommunistiske organisasjonen i Afghanistan var Sazman-e Jawanan-e Mutarraqi (eng. Progressive Youth Organization (PYO), «Progressiv ungdomsorganisasjon»), som ble grunnlagt i 1965. 1960-tallet var tiåret for revolusjonære opprør over hele verden. Fra Kina til Latin-Amerika og til afroamerikanernes ghettoer i Nord-Amerika kjempet de med dårlige levekår for en bedre verden og for sosial rettferdighet. I Afghanistan hadde brisen av disse verdensomspennende kampene satt i gang en politisk storm for demokrati og sosial rettferdighet. Det var daglige demonstrasjoner og gatekamper mellom studenter, arbeidere, aktivister som kjempet for sosial rettferdighet, politi og de væpnede styrkende til den daværende kongen av Afghanistan, Zahir Shah. Disse kampene førte til opprettelsen av Sazman-e Jawanan-e Mutarraqi. Noen sirkler av intellektuelle og politiske aktivister gikk sammen for å danne den første kommunistiske organisasjonen, først og fremst for å svare på behovet for daglige kamper i landet og for å arbeide for det endelige målet om revolusjon i Afghanistan. Akram Yari, en maoist, var leder for en av disse sirklene, og spilte en fremtredende rolle i dannelsen av PYOMal:Hva.[2]
PYOMal:Hva forble en «underjordisk» organisasjon. Lederne for organisasjonen utga et magasin som het Sholaye Jawid. Sholaye Jawid, som hevdet å være et nydemokratisk tidsskrift, ble utbredt i stor grad og åpent sirkulert. Etter å ha utgitt elleve utgaver ble Sholaye Jawid tatt hånd om av regjeringen og det fikk ikke fortsette å komme ut. Likevel fikk disse elleve utgavene enorm innflytelse på afghansk politikk. De politiserte titusener av mennesker og hisset opp en stor massebevegelse over hele Afghanistan, for første gang i landets historie. Samtidens regjering brukte undertrykkelse for å slå ned denne bevegelsen, men klarte tilsynelatende ikke å nå sitt mål. Regjeringen brukte også islamske fundamentalister mot tilhengere av Sholaye Jawid. Regjeringens taktikk førte til fysisk konfrontasjon mellom maoistene og de islamske fundamentalistene, som videre resulterte i dødsfallet til en fremstående, maoistisk studentleder ved navnet Saydal Sokhandan, som ble myrdet av selve Gulbuddin Hekmatyar på campusen til Universitetet i Kabul. Gulbuddin Hekmatyar ble senere leder for Afghanistans islamske parti.
Da Afghanistans demokratiske folkeparti kom til makten etter et militærkupp i 1978, erklærte det nye regimet PYO-ledede, maoistiske bevegelsen som sin fiende nummer én.[trenger referanse] Alle mennesker som hadde tilknytning til den maoistiske bevegelsen ble arrestert og drept vilkårlig.[trenger referanse] Tusenvis av maoister og deres allierte ble drept.[trenger referanse] De lederløse restene av den maoistiske bevegelsen dannet flere organisasjoner for å kjempe mot regimet og motstå Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. Under den afghansk-sovjetiske krig spilte maoist-tilknyttede organisasjonene en avgjørende[omstridt ] rolle i å mobilisere folket[omstridt ]. I denne perioden skapte noen kommunistiske organisasjoner tettere bånd til islamske mujahedin-grupper som de tidligere hadde kjempet mot.
De strenge, maoistiske organisasjonene løsrev seg fra dem som samarbeidet med mujahedin, og på slutten av 1980-tallet dannet disse gruppene Afghanistans revolusjonære kommunistcelle (eng. Revolutionary Communist Cell of Afghanistan). Sammen med andre dannet RCCA Afghanistans revolusjonære kommunistorganisasjon (eng. Revolutionary Communist Organization of Afghanistan), som i 1991 proklamerte opprettelsen av Afghanistans kommunistiske parti. Dette partiet begynte å utgi Sholaye Jawid igjen, og informerte samtidig om deres hensikt å følge i fotsporene til PYO og dens grunnlegger Akram Yari.
Etter den amerikansk-ledede invasjonen av Afghanistan i 2001 gikk Afghanistans kommunistiske parti sammen med de ulike maoistiske organisasjonene, slik at det ble etablert ett, forent maoistisk parti. For dette formålet dannet Afghanistans kommunistiske parti og fire andre maoistiske organisasjoner Enhetskomitéen for Afghanistans marxist-leninistisk-maoistiske bevegelse (eng. Unity Committee of Marxist-Leninist-Maoist Movement of Afghanistan). Etter tre år med ideologisk og politisk kamp gikk Enhetskomitéen for Kommunistbevegelsens enhetskongress (eng. Unity Congress of the Communist (MLM) Movement). Enhetskongressen ble avsluttet 1. mai 2004, og Afghanistans kommunistiske parti (maoistisk) ble grunnlagt.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2006. Besøkt 6. september 2006.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. august 2006. Besøkt 6. september 2006.
