Afanasjevokulturen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over den omtrentlige utstrekningen til Afanasjevokulturen (grønt) og den vestlige Andronovokulturen (oransje).

Afanasjevokulturen var en sivilisasjon som blomstret i det indre av Sentral-Asia mellom 3500 f.Kr. og 2500 f.Kr., fra slutten av kobberalderen frem til begynnelsen av bronsealderen.

Utforskning og levninger[rediger | rediger kilde]

Kulturen ble første gang oppdaget i 1920 under en arkeologisk utgravning av tre gravhauger ved Afanasyevskaya-fjellet i Minusinsksenkningen i Krasnojarsk kraj i det sørlige Sibir.[1] Senere ble det avdekket at kulturens horisont også omfattet det som idag utgjør det vestlige Mongolia, den nordlige delen av Xinjiang, de østlige og sentrale delene av Kasakhstan, Aral og Tadsjikistan.

Kulturens økonomi var halvveis nomadisk, og baserte seg på bufe som sauer og geiter, hester og tamfe. En rekke bosetninger er også oppdaget, og det er funnet en rekke objekter av metall, sammen med rester av vogner med hjul.

Kulturen er kjent for sine karakteristiske gravhauger. Ved fjellet Afanasyevaskaya er det funnet 238 gravhauger på 19 funnsteder, mens det lenger østover ved fjellkjeden Altaj er avdekket 17 gravhauger på 8 funnsteder,[2] tilhørende denne kulturen.[1] Gravene inneholder kun en eller to personer. Den avdøde ble lagt på rygg eller på siden (med bøyde knær) med hodet i en nordøstlig eller sørvestlig retning.

Gravene var koniske eller rektangulære innhengninger, en gravskikk som også er kjent fra Yamnakulturen. Gravene bærer også likhetstrekk med de som er avdekket fra Sredny Stog kulturen, katakombekulturen og poltavkakulturen. De tre siste kulturene ble av Marija Gimbutas satt i sammenheng med det urindoeuropeiske språket i hennes kurgan-hypotese.

Afanasjevokulturen er noen ganger blitt antatt å ha vært en indoeuropeisk kultur, og forfedrene til talerne av Tokariske språk.[3][4]

Det er vanskelig å fastslå forbindelsen mellom Afanasjevokulturen og den mer vestlige Andronovokulturen.

Afanasjevokulturen ble fortrengt av Okunevkulturen og Karasuk-kulturen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mikhail P. Gryaznov (oversatt av James Hogarth): The ancient civilization of Southern Siberia, Cowles Book Co., New York, 1969, ISBN 0402101812
  2. ^ De 8 funnstedene ved Altaj er: Balyktuyul, Yelo, Yelo-Bashi, Nizhni Tyumechin, Semisart, Pervy Mezhelik, Kara-Koba og Bolshoi Tolgoyek
  3. ^ Mallory, J. P.: Afanasevo Culture, Encyclopedia of Indo-European Culture, Fitzroy Dearborn, 1997
  4. ^ Mallory, J. P., Mair, Victor H: The Tarim Mummies: Ancient China and the Mystery of the Earliest Peoples from the West, Thames & Hudson, London, 2000

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • H. P. Francfort, The Archeology of Protohistoric Central Asia and the Problems of Identifying Indo-European and Uralic-Speaking populations (sammendrag)
  • Kozshin, P, "O psaliach is afanasievskih mogil", Sovetskaya Archeologiya 4, 189–93 (1970)
  • Einführung in die Ethnologie Zentralasiens Marion Linska, Andrea Handl, Gabriele Rasuly-Paleczek (2003) (.doc versjon)
  • T.A.Chikisheva, M.A.Gubina, I.V. Kulikov, T. M. Karafet, M. I. Voevoda, A.G.Romaschenko: A paleogenetic study of the prehistoric populations of the Altai, Archaeology, Ethnology and Anthropology of Eurasia, MAIK Nauka/Interperiodica distributed exclusively by Springer Science+Business Media LLC, Volume 32, Number 4, desember 2007, side 130-142, ISSN 1563-0110
  • Bouakaze C, Keyser C, Amory S, Crubezy E, Ludes B.: First successful assay of Y-SNP typing by SNaPshot minisequencing on ancient DNA, Institute of Legal Medicine, EA3428, Strasbourg, Frankrike, 30. mai 2007