Afanasij Fet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fet's portrait by Ilya Repin.

Afanasij Afanasjevitsj Fet (født 5. desember 1820, død 3. desember 1892), var en russisk poet i det nittende århundret. Han er sønn av en tysk mor, som forlot sin ektemann for å gifte seg med adelsmannen Afanasij Sjensjin, og det er fra moren Fet har sitt tyske navn. Den ortodokse kirke nektet å godkjenne ham som en adelsmann, på grunn av sin uekte fødsel, og hele sitt liv kjempet Fet for å få adelstittelen og navnet etter faren. I 1873 fikk han det etter godkjennelse av tsar Aleksander II, men da var han allerede kjent som poeten Fet, og det er med dette navnet han blir husket.

Fet var en forløper for retninger innen modernismen, med sin knappe stil og utstrakte bruk av substantiv og adjektiv på bekostning av verb. Symbolister som Bely og Ivanov utviklet dette videre. Fet trodde på kunsten for kunstens egen skyld.

Ekstern lenke med noen av Fets dikt(på russisk)[rediger | rediger kilde]