Adveksjonståke
Adveksjonståke er tåke som oppstår ved at varm, fuktig luft driver over en kald overflate. Den varme lufta avkjøles til under duggpunktet ved kontakt med underlaget, og det dannes tåke. Adveksjon betegner i denne sammenhengen horisontale bevegelser i luftmasser.
En viss turbulens i nedre luftlag er nødvendig for at tåka skal dannes – typisk styrke 3-4 (3-8 m/s). Vinden sørger for avkjøling av et tjukkere luftlag og løfter tåka til større høyde. Til forskjell fra strålingståke er adveksjonståke vedvarende og har stor vertikal mektighet (300 til 600 m).
Typisk havtåke er adveksjonståke, og oppstår når varm luft driver inn over kald havoverflate. I Norge dannes slik tåke langs kysten spesielt om våren og forsommeren, når havoverflata ennå er kald. Havområder der havstrømmer med ulik temperatur møtes, er særlig utsatt for adveksjonståke, f.eks. Barentshavet og Øst-Finnmark.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (no) «Adveksjonståke» i Store norske leksikon