Ali Ahmad Said Asbar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Adunis)
Gå til: navigasjon, søk
Ali Ahmad Said Asbar
Ali Ahmad Said Asbar
Født 1. januar 1930 (84 år)
Al Qassabin, Latakia, Syria
Yrke Poet, forfatter
Nasjonalitet syrisk
Pseudonym Adonis eller Adunis

Ali Ahmad Said Asbar (arabisk: علي أحمد سعيد إسبر‎; født 1. januar 1930), mest kjent under pseudonymet Adonis eller Adunis, er en syrisk poet og essayist som har virket hovedsakelig i Libanon og Frankrike.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Said ble født inn i en alawittfamilie, i fjell-landsbyen Al-Qassabin i Latakia i nordre Syria i 1930. Fra tidlig av måtte han arbeide på jordene, men Saids far oppmuntret han også til å memorere dikt, og etterhvert begynte han å komponere sine egne dikt. I 1947 ble han valgt ut til å fremføre et dikt for den syriske presidenten Shukri al-Quwatli, og dette førte til at han fikk stipend for å gå på skole i Latakia og fortsette ved Universitetet i Damaskus, der han fullførte en grad i filosofi i 1954.

Pseudonymet Adonis valgte han i begynnelsen av sitt forfatterskap,[1] etter at flere magasiner hadde returnert manuskripter der han hadde benyttet sitt egentlige navn. Medlemskapet hans i Det syriske sosialistiske nasjonale parti medførte at han ble fengslet i 1955, og da han slapp ut i 1956, flyttet han til Beirut i Libanon. Der møtte han poeten Yusuf al-Khal, og sammen grunnla de i 1957 magasinet Shi'r (Poesi), som ble møtt med sterk kritikk fordi det publiserte eksperimentell poesi. I 1960-61 studerte Adonis i Paris, da han fikk et stipend for å reise. Shi'r fortsatte frem til 1964, og ble i 1967 gjenopptatt med andre redaktører. Adonis nasjonalisme ble til panarabisme, et ønske om å forene alle arabere i en nasjon. Han ga utløp for sine politiske følelser i Beirut-avisen Lisan al-Hal, og etterhvert i et nytt litterært tidsskrift for eksperimentell poesi, Mawaqif (Standpunkter), startet i 1968.

Etterhvert beveget Adonis seg mer mot mystikk. Gjennom å bruke begreper fra sufismen ble Adonis etterhvert en fremtredende skikkelse i den neo-sufiske retningen i moderne arabisk poesi som ble populær på 1970-tallet. Han har uttalt at poesien transcenderer politikken. «Poesi kan ikke tilpasses religion eller ideologi. Det gir kunnskap som er eksplosiv og overraskende.»[1]

Etter å ha doktorert med avhandlingen Det statiske og det dynamiske i arabisk kultur (1973) ved Universitetet i Libanon, holdt han et professorat i arabisk litteratur der frem til 1985. I 1976 var han gjesteprofessor ved Universitetet i Damaskus. Da den libanesiske borgerkrigen forverret seg, emigrerte han på 1980-tallet til Paris, der han siden har bodd i eksil.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Adonis er en pioner i moderne arabisk poesi. Han blir ofte sett på som en rebell, en ikonoklast som følger sine egne regler. Da han besøkte University of Michigan i 2010 kunne han med et smil om munnen fortelle at «alle lærebøkene i Syria påstår at jeg har ødelagt poesien».[1]

Diktsyklusen Mihyars sanger (1961) regnes som hans mest kjente verk, og et høydepunkt i både moderne arabisk poesi og modernistisk poesi overhodet.

I 2001 ble han hedret med Goethemedaljen. I 2007 fikk han Bjørnsonprisen fra Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet. I 2011 mottok han Goetheprisen. Han regnes dessuten som en sterk kandidat for å vinne Nobelprisen i litteratur.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Adonis har skrevet over tjue bøker på arabisk. Diktsamlingene har blitt oversatt til en rekke språk. Under følger utgivelser som har blitt oversatt til norsk og svensk.

Utgitt på norsk[rediger | rediger kilde]

Utgitt på svensk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d McGrath, Charles (17. oktober 2010). «A Revolutionary of Arabic Verse» (engelsk). New York Times. 

Se også[rediger | rediger kilde]