Tosnutet hatt

Den franske generalen og seinere keiseren Napoleon Bonaparte iført sin typiske tosnutede «napoleonshatt», en uniformshatt av filt

Carl Von Steubens satiriske «Napoelons åtte epoker» (les huit époques de Napoléon) fra 1826 viser hatten hans fra ulike vinkler: den fremre spissen på den tradisjonelle trekanthatten er brettet helt opp og møter den bakre bremmen i toppen slik at hatten blir høy og halvmåneformet og får to snuter i sidene.

Fransk offisershatt ca. 1810 med hatteeske.

Den svensk-norske unionskongen Oskar 2 (1829-1907) iført admiraluniform med snutehatt med kokarde og fjær.

Halvmåneformede snutehatter blir i moderne populærkultur ofte forbundet med pirater og sjørøverkapteiner. Bildet viser den norske barneteaterskikkelsen Kaptein Sabeltann i et historisk fantasifullt kostyme med sjørøverhatt dekorert med hodeskallesymbol

Tosnutet hatt, også kalt tokantet hatt, napoleonshatt, snutehatt, admiralhatt og annet, er ulike typer historiske hatter laget av filt der den store hattebremmen er brettet opp på to sider slik at hatten blir høy, bred og mer eller mindre halvmåneformet med to snuter i hver ende. Disse hattetypene oppstod som varianter av de vanlige trekanthattene sist på 1700-tallet og ble først og fremst båret som uniformshatter.

Tosnutet hatt blir ofte kalt bicorne og liknende på fransk og engelsk.

Historikk, typer og bruk

Napoleonshatt

Tosnutede hatter oppstod i den euopeiske uniformsmoten på slutten av 1700-tallet som en videreutvikling av de vanlige tresnutede hattene. Bremmene på disse ble formet annerledes ved at den fremre snuten ble løftet og gjort flat og den bakre bremmen ble brettet helt opp.

Filthatter der den brede skyggen er smekket opp foan og bak kalles gjerne napoleonshatter.

De første tosnutede napoleonshattene satt på tvers av hodet, men ble seinere vendt slik at de satt på langs. Slike høye, halvmåneformede hatter var vanlige uniformsplagg i mange euorpeiske land under napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet. Hattene ble ofte pyntet med brede kantbånd, kokarder og rosetter, egretter og annen fjærpryd.

Ved kongelig resolusjon av 15. juni 1820 ble det bestemt at norske studenter som en frivillig ordning kunne bære studentuniform med tilhørende tosnutet hatt . Slikt hodeplagg var også lenge vanlig blant statens embetsmenn.

Snutehatt

En lavere variant av den tosnutede hatten med form som en hvelvet båt og med svakt oppbøyde snuter ble ofte kalt snutehatt. Den ble tatt i bruk som admiralhatt fra midten av 1800-tallet og var i bruk til første verdenskrig.

I dag

Den brede napoleonshatten utviklet seg til en variant som fortsatt er en del av den tradisjonelle uniformen for det italienske gendarmeriet, de såkalte carabinieri. En lavere variant med høy stiv brem bak var også lenge hodeplagg for medlemmer av sivilgarden i Spania.

Også admiralhatter er fremdeles i bruk som hodeplagg til enkelte gallauniformer, særlig innen marinen. Som embetsplagg var de en tid også i bruk blant for eksempel staskledte diplomater.

Både tre- og tosnutede hatter inngår dessuten i enkelte tyske, franske og spanske folkedrakter.

• 

  Uniformer til bruk for «borgerbevæpningen» i Bergen omkring 1814. Alle er utstyrt med imponerende høye tosnuttede hatter med fjærpynt. Hattene bæres både på tvers og på langs av hodet.

• 

  Galla- og paradeuniformen for uteksaminerte studenter ved École Polytechnique i Frankrike omfatter svarte bukser (eventuelt skjørt) med rød stripe, jakke med gylne knapper og tosnutet «admiralhatt» med bøyde hattesnuter, på fransk kalt bicorne

• 

  Paraderende karabinierer, italienske gendarmer eller militærpoliti, iført tradisjonelle uniformer med en variant av tosnutet hatt 2007

Se også

• Trekantet hatt

Eksterne lenker

• Historisk uniformsterminologi på tysk, engelsk og fransk
• DigitaltMuseum: Søk: «tosnutet hatt».