Adeodato Giovanni Piazza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adeodato Giovanni Piazza
Født30. sep. 1884[1][2]Rediger på Wikidata
Vigo di Cadore
Død30. nov. 1957[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Roma
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1908–), katolsk biskop (1930–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1937–)
  • patriark av Venezia (1935–1948)
  • Roman Catholic Archbishop of Benevento (1930–)
  • Cardinal-bishop of Sabina-Poggio Mirteto (1949–1957) Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia (19461957)
Kongedømmet Italia (18841946)
GravlagtSanta Teresa
UtmerkelserStorkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956)

Adeodato Giovanni Piazza (født 30. september 1884 i Vigo de Cadore ved Belluno i Italia, død 30. november 1957 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Han var erkebiskop av Benevento 1930–1935, deretter patriark av Venezia 1935–1948, og senere kalt til Vatikanet som sekretær for konsistorialkongregasjonen 1948–1957. Han ble kreert til kardinal i 1937, med Santa Prisca som tittelkirke. Han deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Piazzas fødested Vigo di Cadore var en liten landsby i fjellene i regionen Veneto. Han var sønn av Giuseppe Piazza og Elisabetta Nicolò. I 1897 begynte han på en skole drevet av karmelittordenen, og han ble selv medlem av denne ordenen den 6. august 1902.

Han avla sine ordensløfter 7. august 1903, og ble deretter innkalt til militærtjeneste. Den avtjente han i saniteten i Treviso fra 1904 til 1906. Han kom tilbake tilkarmelittklosteret, og ble sendt for å fullføre sine seminarstudier. Han avla de definitive ordensløfter den 7. august 1907.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet 19. desember 1908 av patriarken i Venezia. Han bar deretter prior i flere av ordenens kloster, frem til utbruddet av første verdenskrig, da han ble militærkapellan.

Etter krigen var pater Piazza atter prior ved flere lokale klostre i flere år. I 1922 ble han kalt til Roma for å være sekretær for ordenens generalprior. I 1925 ble han ordenens generalprokurator.

Erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Den 29. januar 1930 ble Piazza utnevnt til erkebiskop av Benevento. Han ble bispeviet den 24. februar i karmelittenes kirke Santa Teresa i Roma.

Patriark, kardinal[rediger | rediger kilde]

Piazza ble utnevnt til patriark av Venezia i desember 1935 og formelt innsatt tidlig det neste år. Han ble elevert til kardinalprest av pave Pius XI ii konsistoriet den 13. desember 1937, med Santa Prisca som tittelkirke. Som kardinal deltok han i konklaven i 1939 som valgte pave Pius XII.

Under andre verdenskrig engasjerte han seg våren 1943 for sin bys sikkerhet og pekte på at ingen av de stridende makter hadde noen militær fordel å hente ved å angripe eller bombardere byen,[3] og han advarte i desember 1943 om den ekstreme deportasjonsfare som jødene svevde i.[4]

Piazza forble patriark av Venezia til 1948. Da gjorde pave Pius XII ham til sekretær for Konstitorialkongregasjonen (det vil si prefekt for det som senere er blitt kalt Bispekongregasjonen). I denne stilling forble han til sin død.

I 1949 ble han kardinalbiskop av Sabina e Poggio Mirteto. Den 11. juni 1951 konsekrerte han Fulton John Sheen til biskop.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mario Caprioli: Bio-bibliografia sul cardinale Adeodato Giovanni Piazza OCD (1884–1957). Teresianum, Roma 1998.
  • Giovanni Urbani: Il Cardinale Adeodato G. Piazza. Fondazione Giorgio Cini, Venezia 1958.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Giovanni Kardinal Piazza, Munzinger IBA 00000004910, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, oppført som Adeodato G. Piazza, BNF-ID 12451732z[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ADSS vol. 9 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier-décembre 1944», Libreria Editrice Vaticana 1975, Dokument 70.
  4. ^ ADSS vol. 9 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier-décembre 1944», Libreria Editrice Vaticana 1975, Dokument 591, s 2591, n 2.
  5. ^ www.catholic-hierarchy.org bpiazzaa, lest 1. november 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Raffaele Carlo Rossi 
Sekretær for Konsistorialkongregasjonen
Etterfølger:
 Marcello Mimmi 
Forgjenger:
 Pietro LaFontaine 
Patriark av Venezia
Etterfølger:
 Carlo Agostini 
Forgjenger:
 Luigi Lavitrano 
Erkebiskop av Benevento
Etterfølger:
 Agostino Mancinelli