Adenakulturen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grave Creek Mound i West Virginia

Adenakulturen er den tidligste nordamerikanske jordhaugkulturen (mound-builders), og hadde sitt sentrum Ohiodalen. Den anses som en forgjenger til Hopewelltradisjonen, og oppsto trolig rundt år 1000 f.Kr. og varte fram til rundt 200 e.Kr., en tid som også kalles for tidlig skoglandperioden. Det var en førkolumbisk, urbefolkningskultur, eller populært sett en indianerkultur fra tiden før Christofer Columbus.

Adenakulturen referer til hva som sannsynlig var et antall beslektede stammesamfunn som delte et felles gravkompleks og sermonisystem. Adenakulturen levde av jakt, fiske og sanking, og i en rekke steder, blant annet Ohio, Indiana, West Virginia, Kentucky, og deler av Pennsylvania og New York.

Den mest berømte av Adenakulturens fortidslevninger er den såkalte «Store ormen-jordhaugen» (Serpent Mound) i Adams County, Ohio. Det er en rundt 500 meter lang jordhaug som minner om en orm av utseende og som går i ringer gjennom området. Man antar at den ble oppført av religiøse grunner. Mye taler for at, blant annet ved utgravninger, byggingen av jordhaugene ennå pågikk da de spanske erobrerne nådde de amerikanske sørstatene.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Et av Adenakulturens hustyper var sirkulære hytter gjort av flettverk.

De ulike lokaliseringene til Adenakulturen er konsentrert rundt et relativt lite område, kanskje rundt 300 steder i sentrale Ohiodalen og elven gjennom denne, og kanskje ytterligere 200 andre spredt over hele Indiana, Kentucky, West Virginia og Pennsylvania, skjønt de kan en gang vært over flere tusener. Betydningen av Adenakomplekset kommer fra dens betydelige påvirkning på andre samtidige kulturer og de kulturer som kommer etter den.[1] Adenakulturen er sett på som etterfølgeren til de kulturelle tradisjoner fra det som noe ukorrekt kalles for «Hopewellkulturen» (det er mer snakk om en tradisjon enn kultur) som stundom er antatt å ha vært en utdyping eller høydepunktet til Adenatradisjonene.

Adenakulturen er bemerkelsesverdig for dens jordbrukspraksis, keramikk, kunstneriske verker og omfattende handelsnettverk som skaffet befolkningen et mangfold av råmaterialer som kobber fra De store sjøer i nord og skjell fra Gulfkysten.[2]

Adenakulturen har fått sitt navn etter den store jordhaugen ved Thomas Worthingtons eiendom fra tidlig på 1800-tallet som ble kalt for «Adena» i Chillicothe, Ohio.[3]

Kunst og religion[rediger | rediger kilde]

Jordhauger[rediger | rediger kilde]

Adenakulturens mest varige kulturgjenstander er omfattende jordvoller. En gang var disse jordhaugene tallrike, antagelig i hundrevis, men kun et lite antall står fortsatt. Disse jordvollene strekker seg gjennomsnittlig fra rundt seks til nitti meter i diameter og fungerte som gravstrukturer, seremonielle steder, historiske markører og muligens også som samlingssteder. De ble bygd ved å benytte hundrevis til tusenvis av kurver med spesielt utvalgt jord.

I henhold til arkeologiske undersøkelser ble de langstrakte jordvollene bygget som en del av begravelsesritualer hvor jorda ble tømt umiddelbart på toppen av bygning med kremert grav. Disse fungerende likkapellene hadde som hensikt å gi den døde et sted å være inntil deres endelige begravelse hadde skjedd. Før konstruksjonen av jordvollene ble en del nyttegjenstander og andre gjenstander plassert på gulvet i strukturen som ble deretter brent sammen med gjenstandene og den døde. Jordvollen ble deretter reist, og ofte ble et nytt likkapell plassert på toppen av den nye jordvollen. Etter en rekke gjentagelser med jordvoll og grav, jordvoll og grav og videre ville et ganske omfattende bygningsverk av jord bli igjen. I den senere Adenaperioden ble sirkulære rygger eller furer konstruert rundt gravvollene, men funksjonen til disse er ukjent.[1] Jordvollene ble plassert isolert fra områdene med bosetninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Douglas T. Price, & Feinman, Gary M. (2008): Images of the Past, 5. utg.. New York: McGraw-Hill. ISBN 978-0-07-340520-9.
  • Englund, Erik & Svenström, Yvonne (1981): Indianernas När Var Hur (svensk)
  • Fagan, Brian M. (2005): Ancient North America. Thames and Hudson, London.
  • Brose, D. (1979): Hopewellian Archaeology. Kent University Press.
  • Smith, B.D. (1986): The Archaeology of the southeastern United States: from Dalton to de Soto, 10,500 to 500 BP. University of Georgia Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]