Adamantios Korais

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adamantios Korais (1748-1833).

Adamantios Korais (gresk: Αδαμάντιος Κοραής; født 27. april 1748 i Smyrna, død 6. april 1833 i Paris, Frankrike) var en humanistisk gresk forsker og filolog.

Han ble kreditert for å legge grunnlaget for den moderne gresk litteraturen og han var en sentral skikkelse under den greske opplysningstiden. Han er også kjent for sitt arbeid med sitt fedrelands politiske frigjøring og kulturelle gjenfødelse.

Korais sitt portrett ble avbildet på baksiden av den greske 100 drakmer-seddelen nesten sammenhengende mellom 1978 og 2001. Han var svært opptatt av blant annet filosofi, gresk lingvistikk og han studerte i stor grad gjennom hele sin ungdom. Han oversatte flere bøker og tekster fra flere greske forfattere til andre europeiske språk.

Korais ble uteksaminert fra den berømte faktueltet for medisin ved Universitetet i Montpellier i 1788, og etter det tilbrakte han mesteparten av livet sitt ved å leve i eksil i Frankrike. Korais ble frastøtt ut av den bysantinske innflytelsen i det greske samfunnet og han var en sterk kritiker av den uvitenhet som det greske presteskapet viste og deres underdanighet til Det osmanske riket som da rådet over Hellas. Selv om han innrømmet at det var den ortodokse kirken som i stor grad bevarte den nasjonale identiteten til grekerne.

Mens Korais bodde i eksil i Frankrike var han vitne til den franske revolusjonen. Han ble sterkt påvirket av flere av de revolusjonære og liberale synspunktene som på denne tiden i stor grad rådet i Frankrike som følge av revolusjonen. Han støtte også på flere amerikanere, deriblant Thomas Jefferson, som han beundret og han utvekslet flere politiske og filosofiske tanker med den amerikanske statsmannen.

Korais døde i Paris kort tid etter publisering av det første bindet av hans selvbiografi. Så sent som i 1877 ble hans levninger sendt til Hellas for å bli gravlagt der.

En av hans største prestasjoner var å redefinerte det greske språket som da begynte å bli gammeldags. Grekerne bodde svært spredt, helt fra Russland, til Nord-Afrika, Midtøsten, Romania, Italia, og så langt som til Sentral-Europa. Korais bestemte seg derfor for å rense det greske morsmålet for alle mulige utenlandske elementer. Hans hensikt med dette var å få språket så nær som mulig til det klassiske språket i antikkens Hellas. Dette arbeidet førte blant annet til publisering av det som blir regnet som den første moderne greske ordboken.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: