Adamantios Korais

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adamantios Korais (1748–1833).

Adamantios Korais (gresk Αδαμάντιος Κοραής – Adamántios Koraís, også Koraés; født 27. april 1748 i Smyrna; død 6. april 1833 i Paris, Frankrike) var en gresk humanist og filolog. Han var en sentral skikkelse i den greske opplysningstiden, som arbeidet utrettelig for sitt fedrelands politiske frigjøring og kulturelle gjenfødelse.

Liv og gjerning[rediger | rediger kilde]

Korais tilbrakte størstedelen av livet i Vest-Europa. Han studerte tidlig gamle og nye språk, men på sin fars ønske studerte han forretningsdrift i Amsterdam, og fra 1782 studerte han medisin og naturhistorie i Montpellier. I 1788 slo han seg ned i Paris for å konsentrere seg helt og fullt om litteraturen. Selv om han tok fransk statsborgerskap, var han tro mot sin greske herkomst og kjempet i ord og skrift for en gjenfødelse av gresk åndsliv.

Korais forsøkte å vekke grekernes bevissthet om den historiske arven fra hellenismen og slo fast at allmenndanning var nøkkelen til et uavhengig Hellas. Han var en typisk representant for opplysningstiden, og oppfordret velstående grekere om å åpne biblioteker og skoler i Hellas.

Hovedmålet til Korais var å utvikle den nasjonale, greske dagligtalen til et skriftspråk. Han forsøkte å finne en middelvei mellom det alderdommelige høyspråket og folkemålet, og regnes som skaper av det som i gresk språkhistorie kalles Katharevousa (dvs «det rene [språket]»), et folkemål renset for fremmed innflytelse. De normene han satte opp for «nygresk» er i hovedsak fortsatt gjeldende.

Korais kritiserte i brev og publikasjoner den gresk-ortodokse kirke. Han hevdet at det uvitende presteskapet kontrollerte grekernes liv og var skyld i at de selv ble holdt nede i uvitenhet og han refset kirkas servilitet overfor det osmanske styret, idet den kategorisk avviste et fritt og uavhengig Hellas.

Fra sin eksiltilværelse i Frankrike ble Korais vitne til den franske revolusjonen, og han ble sterkt påvirket av tidens revolusjonære og liberale ideer. Han beundret den amerikanske statsmannen og senere presidenten, Thomas Jefferson, og utvekslet politiske og filosofiske tanker med ham.

Korais døde i Paris kort tid etter at det første bindet av selvbiografien ble publisert. I 1877 ble levningene av ham flyttet til Hellas.

Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Atakta, ou mélanges sur la littérature grecque moderne, Paris 1828–1835, 5 bind
  • Mémoire sur l'état actuel de la civilisation de la Grèce, Paris 1803
  • Nachgelassenen Schriften und Briefe, Athen 1881–1887

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Richard Clogg (1976): The Movement for Greek Independence 1770–1821: A Collection of Documents. Edited and translated and with an introduction by … London and Basingstoke: The Macmillan Press (Studies in Russian and East European History).
  • Richard Clogg (1992): A Concise History of Greece. Cambridge: Cambridge University Press (Cambridge Concise Histories). (kort sammenfatning av Korais' liv og gjerning, s. 216f.).
  • Claudia Hopf (1997): Sprachnationalismus in Serbien und Griechenland: Theoretische Grundlagen sowie ein Vergleich von Vuk Stefanovic Karadzic und Adamantios Korais. Wiesbaden. ISBN 3-447-03953-1.
  • Alexandros Papaderos (1970): Metakenosis: Griechlands kulturelle Herausforderung durch die Aufklärung in der Sicht des Korais und des Oikonomos. Meisenheim am Glan: Verlag Anton Hain.
  • Vincenzo Rotolo (1965): A. Korais e la questione della lingua in Grecia. Palermo: Presso l'Accademia (Quaderni dell'Istituto di filologia greca dell'Universita di Palermo).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: