Ad fontes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ad fontes er et latinsk uttrykk som betyr «til kildene» (eller «til utspringene»). Uttrykket er programmatisk for humanismen, også bibelhumanismen, i middelalderen og tidlig nytid, som ivret for at man fornyet sitt kjennskap til gresk og latinsk klassisk litteratur.

Uttrykket ad fontes forekommer i bibeloversettelsen Vulgatas gjengivelse av en passasje fra Salme 42:

quemadmodum desiderat cervus ad fontes aquarum ita desiderat anima mea ad te Deus.[1]
(Likesom hjorten lengter etter vannutspringene, lengter min sjel etter deg, Gud.)

Ifølge Hans-Georg Gadamer i hans «Sannhet og metode» hentet spanske humanister uttrykket fra dette bibelstedet.

Erasmus av Rotterdam benyttet uttrykket i sitt verk De ratione studii ac legendi interpretandique auctores[2]:

Sed in primis ad fontes ipsos properandum, id est graecos et antiquos.
(Men fremst må man haste til kildene selv, det vil si til grekerne og de gamle.)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • J.D. Tracy: «Ad Fontes: The Humanist Understanding of Scripture as Nourishment for the Soul», i Christian Spirituality II: High Middle Ages and Reformation, (1987), editor Jill Raitt

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Latin Vulgate Bible, Book Of Psalms Psalm 41
  2. ^ «Om metoden for studium og lesning og tilkning av forfattere». Erasmus von Rotterdam: «De ratione studii ac legendi interpretandique auctores», Paris 1511, i: Desiderii Erasmi Roterodami Opera omnia, Utgitt av J. H. Waszink og andre, Amsterdam 1971, Vol. I 2, 79-151.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]