Acqua alta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Venezia: Acqua altaPiazza San Marco.

Acqua alta betyr høy vannstand på italiensk, og er et naturfenomen som inntreffer stadig oftere i Venezia. På 1920-tallet hendte det ca 5-6 ganger i året. På 2000-tallet skjedde det mellom 50 og 60 ganger årlig (60 til 80 cm). Virkelig høyt vannnivå - Acqua alta - defineres som en vannstandsøkning på 110cm over normalen. Et av de siste alvorlige tilfellene skjedde 8. desember 2008, da vannstanden gikk opp med 156 cm. Forholdene blir ikke bedre ved at byen gradvis synker. Et bevis på dette er at gulvet i huset til Marco Polo (død 1324) idag ligger to meter under normal vannstand.

Byens problemer er selvforskyldte. På 1400-tallet påbegynte man større hydrauliske arbeider. Elvene Piave, Brenta og Adige rant ut i lagunen. Munningene ble flyttet, slik at elvene rant ut i Adriaterhavet. Arbeidene ble iverksatt fordi elvenes tilførsel av grus, slam og sand, truet med å gjøre lagunen grunnere. Lagunen var Venezias' forsvarslinje, og hindret ethvert angrep på byen. Hvis lagunen ble for grunn, ville en invasjon fra agressive fiender bli mulig. På 1700-tallet var man kommet så langt at andre tilsig fra bekker og myrdrag var blitt sperret. Åpningene ut mot Adriaterhavet, som før hadde vært tallrike, ble redusert til tre; Lido-, Malamocco- og Chiogga-åpningene. Disse åpningene er idag svært dype, opptil 15 meter, dette for å håndtere oljetankere til raffineriene i Marghera på fastlandet, samt cruiseskip til selve byen. Landstripene ut mot Adriaterhavet (Malamocco, Lido, Jesolo) ble forsterket med flombarrierer og bølgebrytere.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • High Water protection, Consorzio Venezia Nuovo, San Marco 2803, 30124 Venezia
  • Mobile Barriers at the Inlets, Ministry of Infrastructure and Transport, Venice Water Authority
  • Measures for Safeguarding Venice and the Lagooon, Ministry of Infrastructure and Transport, Venice Water Authority