Hjelmslekta
| Hjelmslekta | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Aconitum L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Ranunculales | ||
| Familie | Soleiefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 300 | ||
| Habitat: | fuktig mark i skog og fjell | ||
| Utbredelse: | nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
Hjelmslekta (Aconitum) er en slekt av høye, flerårige urter i soleiefamilien. Blomstene er hjelmformet. I Norge vokser én art vill, tyrihjelm. Selv om artene i denne slekta er svært giftige, dyrkes de i hager på grunn av de vakre blomstene.
Utvalgte arter[rediger | rediger kilde]
- Oktoberhjelm (A. carmichaelii) Den arten kommer fra Øst-Asia, og dyrkes i hager. Det norske navnet skyldes at denne arten blomstrer litt seinere enn de andre artene i slekten.
- Prakthjelm (A. x cammarum [A. x stoerkianum]) Dette er en hybrid som dyrkes i hager. Den er steril, men formerer seg kraftig med rotskudd, så den kan ofte stå igjen i gamle, gjengrodde hager. Blomstene er blå og hvite.
- Storhjelm eller venusvogn (A. napellus) Dette er en populær hageplante, som vokser vill i Europa nord til Storbritannia. Den har fiolette eller blå blomster.
- Tyrihjelm (A. septentrionale [A. lycoctonum subsp. septentrionale])
- Ulvehjelm eller gulhjelm (A. lycoctonum subsp. vulparia) Denne gulblomstrede underarten vokser vill i fjellene i Mellom-Europa, og brukes som hageplante. Den har blitt brukt til å lage ulvegift.
- Aconitum variegatum Denne arten har blå blomster med hvite linjer. Den hører også hjemme i fjellene i Mellom-Europa, og blir brukt som hageplante.
Giftige planter[rediger | rediger kilde]
Plantene i stammen Delphinieae inneholder diterpenalkaloider, som virker ved å blokkere nervesignaler. Aconitin, som blant annet finnes i storhjelm har en spesielt kraftig giftvirkning som kan resultere i dødsfall.[1][2] Siden disse alkaloidene kan trenge gjennom huden i forbindelse med håndtering, anbefales det å bruke hansker.[2]
I 2014 døde en 33 år gammel gartner i Hampshire. Daily Mail, The Telegraph, BBC og andre mediehus rapporterte at det «var mer sannsynlig enn usannsynlig» at dødsfallet kunne skyldes «berøring» av en dødelig hageplante i hjelmslekta.[3] Uttalelsene kom etter en foreløpig høring hos rettsmedisineren. Da høringen endelig var gjennomført i 2015 ble det derimot ikke trukket noen slutninger om hva som var årsaken til gartnerens organsvikt med dødelig utgang. Symptomene forut for dødsfallet var ikke ensbetydende med forgiftning av slike planter, og det var usikkert om han i det hele tatt hadde håndtert planten.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Storhjelm er en svært giftig plante.». Giftinformasjonen. Oslo: Direktoratet for e-helse. 1. september 2023. Besøkt 5. februar 2024.
- ^ a b Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk) (1 utg.). Oregon USA: Timber Press Inc. s. 252. ISBN 978-0-88192-952-2.
- ^ Emma Glanfield (6. november 2014). «Gardener, 33, died 'after brushing against highly poisonous plant' while working at businessman's £4m estate». Daily Mail. Besøkt 21. januar 2017.
- ^ «Mystery surrounds death of Hampshire gardener». ITV News. ITV Consumer Limited. 2015. Besøkt 5. februar 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hjelmslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Hjelmslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Hjelmslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Hjelmslekta hos Dyntaxa
- (en) Hjelmslekta hos ITIS
- (en) Hjelmslekta hos NCBI
- (en) Hjelmslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Kategori:Aconitum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Aconitum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Aconitum – detaljert informasjon på Wikispecies
