Abu Laban

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ahmed Abu Laban (arabisk: أحمد أب لبن, født 1946 i Jaffa, død 1. februar 2007 i Danmark) var en dansk-palestinsk imamNørrebro i København.

Abu Labans familie utvandret i 1948 til Egypt, hvor han vokste opp. I 1969 ble han utdannet som maskiningeniør, og han har deretter bodd og arbeidet i Egypt, Kuwait, De forente arabiske emirater og Nigeria, hvor han også studerte teologi under en rekke muslimske lærde, før han i 1984 kom til Danmark som palestinsk flyktning og for å fungere som imam.

Imamgjerningen utførte han primært i Tauba-moskeen i København, en moské som tilhører det danske Islamisk Trossamfund. Abu Laban fungerte også som leder for Islamisk Trossamfund, og fikk i den sammenheng en del oppmerksomhet i media. Abu Laban ble etter hvert den mest kjente imamen i Danmark, samtidig som han var imamen som hadde vært i landet lengst.

Abu Laban ble i 1974 gift med sin kusine Inam; sammen fik de syv barn.

Abu Laban hadde oppholdstillatelse som flyktning i Danmark. Han hadde inntil sin død stadig sitt palestinske id-kort, som gav ham adgang til at reise inn i Gaza fra Egypt uten å måtte ha godkjennelse fra israelske myndigheter.

Abu Laban døde den 1. februar 2007, kun få uker efter at han fik konstatert lungekreft. Dagen etter ble han begravet på Den Muslimske Begravelsesplads i Brøndby.

På grunn av sine islamistiske synspunkter var Abu Laban en kontroversiell person. Han var uønsket i De forente arabiske emirater og i Egypt for sin islamistiske lære.[1]

I striden rundt Muhammed-karikaturene spilte Abu Laban en sentral rolle. Han ble i den sammenheng kritisert for å «tale med to tunger», dvs. gi motstridende utsagn i arabisk presse og dansk presse.[1]

I forbindelse med et gjengopprør på Nørrebro i 2005 vakte Abu Laban oppsikt med et forslag om at et drap skulle gjøres opp med 200 000 i erstatning fra gjerningsmannen til den dreptes familie. Summen var bestemt på grunnlag av den antatte verdien av 100 kameler.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Abu Laban taler med to tunger. Danmarks radio (24. februar 2006). Besøkt 11. august 2007.
  2. ^ Warburg, Margit (24. februar 2006). Hele verden som missionsmark. Weekendavisen. Besøkt 11. august 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]