Abri de Cro-Magnon
| Hulemalerier og forhistoriske bosettinger i Vézèredalen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Abri de Cro-Magnon. Sammen med kopien av Lascauxgrotten er dette en av de delene av verdensarvminnet Hulemalerier og prehistoriske bosettinger i Vézèredalen som er tilgjengelig for publikum
|
|||||
|
|
|||||
| Land | |||||
| Innskrevet ved UNESCOs 3. sesjon i 1979. Referansenr. 85. | |||||
| Kriterium | I,III | ||||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||||
| Eksterne lenker | |||||
Abri de Cro-Magnon er et bosted fra steinalderen, beliggende i kommunen Eyzies-de-Tayac og departementet Dordogne, Frankrike. Stedet er et av punktene i verdensarvminnet Hulemalerier og prehistoriske bosettinger i Vézèredalen, som ble etablert i 1979.
Stedet har gitt navn til Cro-Magnon-mennesket, ettersom det var det første funnet av mennesker fra denne perioden. Abri betyr klippehule, Cro er oksitansk for «hule» og Magnon er den tidligere grunneieren på stedet.
Stedet ble funnet i forbindelse med veiarbeid i 1868. Man fant først flint og bein. Beinrester etter mennesker ble etterhvert funnet i tilknytning til en naturlig hule i fjellet. Geologen Louis Lartet (1840–1899) gjennomført utgravningen, etter at hans far Édouard Lartet – en pioner innen steinalderarkeologien i Frankrike – hadde inspisert stedet. Lartet fant fem skjeletter som var ca 30 000 år gamle: tre menn, en kvinne og et spedbarn.
Foruten boplassen og beinrestene er det funnet flintredskaper og små pyntegjenstander fra aurignackulturen og gravettienkulturen.
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: l'abri de Cro-Magnon – bilder, video eller lyd |