Abraham Calovius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abraham Calov

Abraham Calovius (født 16. april 1612 i Mohrungen i Hertugdømmet Preussen, død 25. februar 1686) var en luthersk teolog, og han var en av forkjemperne for luthersk ortodoksi i den 17. århundre.

Etter fullførte studier i Königsberg, ble Calovius i 1650 kalt til professor i teologi i Wittenberg, hvor han seinere også ble superintendent.

Calovius kjempet mot katolikkene, kalvinistene og socinianerne, og særlig angrep han sin bitre fiende, Georg Calixt, og hans forsvar for synkretismen. Mens Calixt mente Den apostoliske bekjennelsen var nok til å definere troen, mente Calovius man måtte tro alle deler av den åpenbarte sannheten for å motta frelsen. Dette fikk Calovius til å hevde det var kjettersk å tro at romersk-katolske eller kalvinister kunne være delaktige i frelsen.

Hans hovedverk innen dogmatiske skrifter, «Systema Iocorum theologicorum», (12 bind, 1655-1677) representerer høydepunktet innen den lutherske skolastikken. Han skrev en kommentar om Martin Luthers oversettelse av Bibelen, «Biblia Illustrata», i dag kjent som «Calovs bibel». Den er skrevet med utgangspunkt i en sterk tro på inspirasjonen.