Abraham Bredahl Rosenvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abraham Bredahl Rosenvinge
Født13. sep. 1810[1]Rediger på Wikidata
Trondheim[1]
Død3. feb. 1884[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Trondheim[1]
BeskjeftigelseMeteorolog, grunneier Rediger på Wikidata
FarJørgen Coldevin Rosenvinge
SøskenJohannes Finne Rosenvinge
NasjonalitetNorge

Abraham Bredahl Rosenvinge - portrett malt av Matthias Stoltenberg, tilhørende Trondheim byarkiv)
Marie Susanne Lagergren (1801-1884), gift med Abraham Bredahl Rosenvinge. Portrett av Matthias Stoltenberg, tilhørende Trondheim byarkiv.

Abraham Bredahl Rosenvinge (født 13. september 1810, død 3. februar 1884) var en norsk proprietær med sterk interesse for meteorologiske målinger. Han var sønn av major Jørgen Coldevin Rosenvinge (født i 1764, død i 1842), og bror av kunstneren Johannes Finne Rosenvinge. Gift med Marie Susanne Lagergren.[2]

Meteorologiske observasjoner[rediger | rediger kilde]

Bernt Johannes Birkeland beskriver i artikkelen "Old Meteorological Observations at Trondheim. Atmospheric pressure and temperature during 185 years" beskriver hvordan Rosenvinge startet med sine meteorologiske observasjoner på sitt bosted i Råde i Østfold i årene 1831-1835. I 1836 oppførte hans far villaen "Rosenborg" på en eiendom Abrahams mor hadde arvet i nåværende Trondheim. Utenfor et av vinduene plasserte Abraham Rosenvinge et termometer som ble avlest kl. 08.00, 14.00 og 21.00 daglig frem til 1843, da avlesningstidene ble endret til kl. 08.00, 14.00 og 22.00. I april 1855 skal han ha begynt å nedtegne sine egne observasjoner kontinuerlig frem til sin død i 1884. Nedtegnelsene førte han inn i en såkalt "Contoir-Calender", én for hvert år. Han var ikke tilknyttet Det meteorologiske selskap, selv om Selskapet skal ha hatt problemer med å finne en person som kunne utføre målinger i Trondheim. Birkeland spekulerer på om Rosenvinge ikke ønsket å innordne seg Det meteorologiske selskaps regler for hvordan målingene skulle utføres. Samtidig oppgir Birkeland at Rosenvinge bestemte at bøkene med hans observasjoner skulle overlates til Riksarkivet i en eske som ikke skulle åpnes før 50 år etter at hans død.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]