Abingdon (Oxfordshire)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abingdon
Abingdon County Hall, muligens tegnet av den berømte arkitekten Christopher Wren
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktVale of White Horse
Admin. grevskapOxfordshire
Seremon. grevskapOxfordshire
StatusBy (town)
PostnummerOX14
Retningsnummer01235
Areal9,09 km²
Befolkning33 130 (2011)
Bef.tetthet3 644,66 innb./km²
Kart
Abingdon-on-Thames
51°40′18″N 1°16′42″V
Abingdon på Commons

Abingdon, også kjent som Abingdon-on-Thames, er en markedsby og verdslig sogn i distriktet Vale of White Horse i grevskapet Oxfordshire i England. Historisk sett var det fylkesbyen for Berkshire, men har vært fylkesbyen for Oxfordshire siden 1974. Abingdon, som har en rik historie, er en av flere steder i Storbritannia som hevder å være den eldste fortsatt bebodde byen[1] Ved folketellingen i 2011 var befolkningstallet for sognet på 33 130 innbyggere.[2] Det er 2 504 mer enn den tilsvarende folketellingen i 2001 på 30 626 innbyggere, og representerer akkurat litt over 8 prosent vekst i befolkningen.[3]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Abingdon-broen, bygget i 1416, strekker seg over Themsen.

Abingdon ligger 9 km sør for Oxford og 8 km nord for Didcot på et flatt dalstrøk ved elven Themsen og har beliggenhet på vest eller høyresiden av denne elven hvor en mindre elv, Ock, renner inn i fra Vale of White Horse (kan oversettes til «Den hvite hestens dal»).

Det går lokale busser til Oxford og omliggende områder drevet av Stagecoach Oxfordshire, Thames Travel, Oxford Bus Company, og mindre uavhengige selskaper. Abingdon har derimot ingen jernbaneforbindelse.[4] De små, hovedsakelig servicestasjonene ved Culham og Radley er kun 3,2 km unna. Abingdons østlige ringvei og nyeste forsteder er 1,5 km og forbundet med gangvei og sykkelsti fra stasjonen i Radley. Jernbanelinjen fra Radley til Abingdon ble nedlagt i 1963. De nærmeste stasjoner med taxiholdeplasser er Oxford (13 km) og Didcot Parkway (11 km). Alle er drevet av First Great Western. Det går jevnlig ekspressbusser mellom stasjonen i Oxford og Abingdon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sognekirken St Helen's sett fra andre siden av Themsen

En håndøks av stein fra neolittisk tid har blitt avdekket i Abingdon. Petrologiske analyser i 1040 identifiserte steinen som epidotisert tuffstein fra Stake Pass i Lake District 400 km i nord. Steinøkser fra samme kilde har blitt funnet ved Sutton Courtenay, Alvescot, Kencot[5] og Minster Lovell.[6]

Abingdon ble bosatt fra tidlig til midtre jernalder og levninger fra en forsvarsanlegg (eller oppidum) ligger nedenfor byens sentrum. Dette var i bruk gjennom hele tiden i romersk Britannia.

Klosteret Abingdon Abbey ble grunnlagt på angelsaksisk tid, muligens på 600-tallet, men dens tidligste historie er forvirret med tallrike legender, diktet opp for å øke stedets status og for å forklare stedsnavnet ettersom «don» betyr åskam og Abingdon ligger i en dal. I 1084 feiret Vilhelm I av England påske i klosteret og etterlot deretter sin sønn, den framtidige Henrik I av England, for å få sin utdannelse der.

I løpet av 1200- og 1300-tallet var Abingdon sentrum for et blomstrende jordbruksområde med omfattende handel i ull og hadde en berømte veveri og klesindustri. Abbeden synes å holdt et marked fra de tidligste tider og charter eller frihetsbrev for å holde marked har blitt gitt av ulike monarker, fra Edvard I til Georg II. I 1337 oppsto et opprør i protest mot abbedens kontroll over dette markedet og hvor flere munker ble drep.

Etter oppløsningen av Englands klostre i 1538 sank byen ned i forfall, og i 1555, ved mottakelsen av en representant for byens sørgelige tilstand bevilget den katolske dronningen Maria I av England et charter for å etablere en borgermester (mayor), to lensmenn (bailiffs), tolv sjefsborgere (chief burgesses), og seksten hjelpeborgere (secondary burgesses), borgermesteren som bestyrer for markedet, kronfogd og en fredsdommer. Tilstedeværelsen av et hospital, Christ's Hospital, opprinnelig tilhørende lauget Det hellige kors, som ble nedlagt ble grunnet oppløsningen av klostervesenet, gjenopprettet ved sitt gamle navn som et fattighus istedenfor ved kong Edvard VI.

Byrådet hadde fullmakt til å velge en borger til parlamentet og denne retten fortsatte helt fram til Forordningen om omfordeling av parlamentsseter i 1885.

Klosteret Abingdon Abbey.

I 1790 ble Abingdon Lock (en sluse som muliggjorde heving og senking av båter) og brakte elvbåttrafikk til byen. I 1810 ble kanalen Wilts and Berks Canal åpnet og forbant Abingdon med Semington via kanalene Kennet and Avon Canal. Abingdon ble en nøkkelforbindelse mellom store industritettsteder som Bristol, London, Birmingham og området Black Country. I 1856 ble jernbanen Abingdon Railway og forbant byen med Great Western Railway ved Didcot. Kanalen Wilts and Berks Canal ble oppgitt i 1906, men en frivillig stiftelse arbeider for øyeblikket for å gjenåpne den. Abingdons jernbanestasjon ble stengt for passasjerer i september 1963, men selve jernbanen forble åpen for godstrafikk fram til 1984. Den nærmeste jernbanestasjonen er nå Radley, 3 km unna. Den gamle jernbanestasjonen har blitt omfattende utviklet er nå stedet for et stort varehus og omgitt av hundrevis av nye boliger og hus.

Abingdon var fylkesbyen for Berkshire og hadde en praktfull fylkeshall og rettssal, nå et museum, som var antatt tegnet av Christopher Wren. Imidlertid ved at Abingdon ikke greide å utnytte jernbanerevolusjonen og ble kun et sidespor gjorde at byen ble likestilt med Reading. I 1974, under reorganiseringen av lokalstyret, ble Abingdon ikke hovedstad for fylket, men administrasjonssetet for det nye distriktet Vale of White Horse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Abingdon», Royal Berkshire History.
  2. ^ «Area: Abingdon (Parish): Key Figures for 2011 Census: Key Statistics» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.. Neighbourhood Statistics. Office for National Statistics
  3. ^ «Area selected: Vale of White Horse (Non-Metropolitan District)» Arkivert 22. juni 2011 hos Wayback Machine.. Neighbourhood Statistics: Full Dataset View. Office for National Statistics.
  4. ^ Discover Abingdon: Getting to Abingdon by train
  5. ^ Harden, D.B. (1940), s. 165
  6. ^ Zeuner, F.E. (1952), s. 240.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ditchfield, P.H.; Page, W.H., red. (1907): «The abbey of Abingdon» Arkivert 9. juli 2014 hos Wayback Machine. i: A History of the County of Berkshire. Victoria County History 2. London: Archibald Constable & Co. pp. 51–62.
  • Ditchfield, P.H.; Page, W.H., red. (1907): «Hospitals – Abingdon» Arkivert 9. juli 2014 hos Wayback Machine. i: A History of the County of Berkshire. Victoria County History 2. London: Archibald Constable & Co. s. 92–93.
  • Gelling, M (1957): «The Hill of Abingdon» (PDF) i: Oxoniensia (Oxford Architectural and Historical Society) XXII, s. 54–62. ISSN 0308-5562.
  • Harden, D.B. (1940): «The Geological Origin of Four Stone Axes Found in the Oxford District» (PDF) i: Oxoniensia (Oxford Architectural and Historical Society) V, s. 165. ISSN 0308-5562.
  • Jervoise, Edwyn (1930): The Ancient Bridges of the South of England I. Westminster: The Architectural Press for the SPAB. s. 6-7.
  • John, A.H. (1959): A Liverpool Merchant House: Being the History of Alfred Booth and Company 1863–1958. London: George Allen & Unwin. ISBN 0415381592.
  • Leeming, J.J.; Salter, H.E. (1937): «Burford Bridge, Abingdon» (PDF) i: Oxoniensia (Oxford Architectural and Historical Society) II, s. 134–140. ISSN 0308-5562.
  • Meyrick, Ian (2007): Oxfordshire Cinemas. Images of England. Brimscombe Port: Tempus Publishing. pp. 29–35. ISBN 978-0-7524-4333-1.
  • Mills, A.D.; Room, A. (2003): A Dictionary of British Place-Names. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-852758-6.
  • Page, W.H.; Ditchfield, P.H., red. (1927): «The borough of Abingdon» Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine. i: A History of the County of Berkshire. Victoria County History 4. London: The St Katherine Press. s. 430–451.
  • Pevsner, Nikolaus (1966): Berkshire. The Buildings of England. Harmondsworth: Penguin Books. s. 51–60.
  • Sullivan, Paul (2012): «Legends, Superstition and the Supernatural – Grave News» i: The Little Book of Oxfordshire. Stroud: The History Press. ISBN 978-0752477381.
  • Zeuner, F.E. (1952): «A group VI neolithic axe from Minster Lovell, Oxfordshire» i: Proceedings of the Prehistoric Society, Cambridge University Press for The Prehistoric Society. XVIII (2): 240–241. ISSN 0958-8418.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Abingdon_(Oxfordshire)&oldid=23729094»