Aberystwyth beach boat

Aberystwyth beach boat, på norsk Aberystwyth strandbåt, er en åpen robåt utviklet i 1890-årene for kystnære fiskeri og som turistbåt i den populære feriebyen Aberystwyth i Wales. Turister har, i sommersesongen, siden begynnelsen av 1900-tallet, blitt fraktet til sjøs av lokale roere langs Cardiganbukten, vendt mot Irskesjøen. Langs denne bukten lå mange rekreasjonssteder med avslappende omgivelser. Den lokale strandbåten var dermed et populært transportmiddel for britiske turister på sightseeing.

Strandbåten

Turistbåten, som gjerne var ført ut fra sandstrendene, var en spissgattet og klinkbygd båt med en litt fyldigere akterstevn for å tillate passasjerene å komme ombord med få problemer. Tre tverrgående tofter, som passasjerene og føreren satt på, var reist mellom båtsidene, som kunne ha langsgående border for ekstra sitteplass. På resten av båten var det lagt ut bordplanker på bunnen. Når føreren skulle landsette sin båt, snudde han alltid akterstevnen først mot stranden. Robåten ble styrt med årene av føreren og hans assistenter.

Som fiskebåt var det av og til reist en mindre mast som skrånet akterover med luggerseil, men det var for det meste årene man benytter. Den vanlige strandbåten var mellom 4,9 og 6,4 meter langt og opptil 1,67 meter bredt med dypgang på 0,97 meter. Fiskebåten som fisket etter sild hadde en besetning på to mann.

Seilbåten

En litt større variant av strandbåten hadde eksistert på 1800-tallet som en seilførende fiskebåt, med tre master, hvorav hovedmasten ikke kunne tas ned, i kontrast til de andre. I 1883 var denne båttypen ansett som «det mest betydelige fiskefartøyet» i Cardiganbukten i den siste tredjeparten av året når fiskesesongen startet. Silda dro, på den tiden, nærmere kysten, slik at båter fra sandstrendene kunne komme dem i møte med fiskegarn.

Denne seilbåten, som lokalbefolkningen i Aberystwyth medregnet omegnen, hadde brukt for fiskeri og annet ute på Cardiganbukten, var en klinkbygd båt med vertikale stevner og med en lang og rett kjøl opptil 7,6 meter i lengde. Det var forskjellige varianter som spissgattede og plattgattede båter med hjerteformet akterspeil, men de var alltid rommelig med lav fribord. Til tross for størrelsen hadde den tremastede seilbåten stor seilareal, med mesanmasten ytterst mot akterspeilet eller akterstavnen med spriseil fremfor luggerseil. Første gang denne riggingen var dokumentert, er i året 1844.

De spissgattede båtene overtok i slutten på 1880-årene etter å ha blitt innført av båtbyggeren David Williams. De var da på minst 18 fot. Det hadde vist seg at den spissgattede varianten lettere kunne navigeres i brenningene som oppstod i møte med sandstrendene. De eldre båtene med akterspeil ble relativt raskt avløst ved 1890-årene, da det var blitt mye lettere å ro uten bruk av seil. Med tiden ble riggingen tatt bort.

Denne varianten eksisterte til begynnelsen av det tjuende århundret, avløst av turistbåten som også ble brukt som fiskebåt når sommersesongen var over.

Litteratur

• Aak to Zumbra, A dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill, 2000 ISBN 0-917376-46-3
• Inshore Craft, Traditional working vessels of the British Isles, Basil Greenhill, 1997 ISBN 978-1-84415-718-1