Aberrasjon (optikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En sfærisk linse med kort brennvidde klarer ikke å fokusere alle innkommende lysstråler til samme punkt.

Aberrasjon er betegnelsen på avbildningsfeil i linser og speil.

De vanligste typene optisk aberration er sfærisk aberrasjon og kromatisk aberrasjon, men aberrasjon betegner også fenomenene tilt, koma og astigmatismering.

Sfærisk aberrasjon[rediger | rediger kilde]

Sfærisk aberrasjon oppstår når lys brytes gjennom en linse som er av sfærisk form, fordi lys som innkommer fra ulike steder på linsen ikke fokuseres i samme brennpunkt. Dette resulterer i at man ikke får stilt inn fullstendig nøyaktig fokus, men heller må fokusere der majoriteten av brennpunktene finnes. Sfærisk aberrasjon kan minimeres ved å kombinere positive og negative linser, og/eller asfæriske linser. Denne kombinasjonen av linser kan da bryte lyset til et felles brennpunkt.

Lys i ulike fargespektre kommer ut i ulike retninger fra linsen, selv når de kommer inn i samme punkt og i samme retning.
Det nederste bildet viser kromatisk aberrasjon som har oppstått i et objektiv av relativt dårligere kvalitet enn det som er brukt ved det øverste.

Kromatisk aberrasjon[rediger | rediger kilde]

Kromatisk aberrasjon, også kalt fargeblødning, fremkommer som feilaktige utgående linjer langs kanter med stor kontrast. Kromatisk aberrasjon oppstår ved at lys med forskjellig bølgelengde kan brytes ulikt, og at det dermed får forskjellige brennpunkt. Linjene er ofte nyanser av lilla på grunn av den korte bølgelengden til lilla lys. Kromatisk aberrasjon er utbredt blant objektiver av relativt dårlig kvalitet, da spesielt hos tidlige digitale kompaktkameraer.