Abbetall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Abbetall (også kjent som V-tall eller konstringens) av et gjennomsiktig materiale, er et mål på materialets optiske dispersjon. Det er et uttrykk for hvordan materialets brytningsindeks varierer med lysets bølgelengde. Størrelsen ble definert av Ernst Abbe (1840–1905).

Abbetallet V av et materiale er definert som

der nD, nF og nC er brytningsindeksene til materialet ved bølgelengden for Fraunhofer D-, F- og C- spektrallinjene (henholdsvis 589.2 nm, 486.1 nm og 656.3 nm). Materiale med lav dispersjon (lav kromatisk aberrasjon) har en høy verdi for V.[1]

Abbetallet blir brukt til å klassifisere glass og annet gjennomsiktig materiale. Polykarbonatplast har et abbetall omkring 30, flintglass har et abbetall mellom 20 og 55. Kronglass har abbetall omkring 60, med fluor-kronglass opp til 85. Jo høyere abbetallet er, desto mindre er fargespredningen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Aamelfot, Hans (1993). Optikk. Vollen: Tell forlag. s. 234–235. ISBN 8275220181.  [e-bok fra bokhylla.no]