Abbetall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Abbetall (også kjent som V-tall eller konstringens) av et gjennomsiktig materiale, er et mål på materialets optiske dispersjon (variasjonen av brytningsindeks med bølgelengde) i forhold til brytningsindeksen. Størrelsen ble definert av Ernst Abbe (1840–1905).

Abbetallet V av et materiale er definert som

V = \frac{ n_D - 1 }{ n_F - n_C },

der nD, nF og nC er brytningsindeksene til materialet ved bølgelengden for Fraunhofer D-, F- og C- spektrallinjene (henholdsvis 589.2 nm, 486.1 nm og 656.3 nm). Materiale med lav dispersjon (lav kromatisk aberrasjon) har en høy verdi for V.

Abbetallet blir brukt til å klassifiserer glass og annet gjennomsiktig materiale. Polykarbonatplast har et abbetall omkring 30, flintglass har et abbetall mellom 20 og 55. Kronglass har abbetall omkring 60, med fluor-kronglass opp til 85.

Kilder[rediger | rediger kilde]