A Night in Casablanca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
A Night in Casablanca
orig. A Night in Casablanca
Nasjonalitet USA
Språk Engelsk
Sjanger Musikk-komedie
Regissør Archie Mayo
Produsent David L. Loew
Manus Joseph Fields & Roland Kibbee
Medvirkende Brødrene Marx
Musikk ?
Sjeffotograf ?
Filmselskap United Artists
Utgitt 1946
Filmformat ?
Lengde 85 min

A Night in Casablanca (En natt i Casablanca) fra 1946 var den tolvte filmen til Brødrene Marx.

Filmen har tre av Brødrene Marx i hovedrollen: Groucho Marx, Chico Marx, og Harpo Marx. Den ble regissert av Archie Mayo og skrevet av Joseph Fields og Roland Kibbee. Handlingen er satt til Casablanca i Afrika etter Den andre verdenskrig. To bestyrere av hotellet har blitt myrdet og Ronald Kornblow (Groucho) blir ansatt som den nye bestyreren. Skurken i filmen er is Count Pfferman, dvs Heinrich Stubel, spilt av «Sig Ruman» (den samme skuespilleren som Siegfried Rumann fra filmen A Night at the Opera). Etter at verdifulle objekter som har blitt stjålet av nazistene blir skjult i hotellet vil tyskerne ha kontroll over det.

Filmen har sangen «Who's Sorry Now?» med musikk av Ted Snyder og tekst av Bert Kalmar og Harry Ruby. Den blir sunget på fransk av Lisette Verea i rollen som Beatrice Rheiner, og senere sunget på engelsk.

Akkurat som i filmen A Day At The Races benytter Harpo selskapsleken ordgåte for å fortelle Chico om sammensvergelsen for å fjerne (drepe) Groucho.

En populær myte rundt denne filmen er at Brødrene Marx ble truet med å bli saksøkt av Warner Brothers for bruken av ordet «Casablanca» i tittelen, ved at det var en overtredelse av opphavsretten til den berømte filmen Casablanca fra 1942. Groucho besvarte spørsmålet i et brev hvor han påpekte at han og hans slektninger hadde brukt ordet «Brothers» (brødrene) lenge før Warner Brothers ble etablert. Og at han hadde truet med saksøke selskapet tilbake av samme årsak.

Sannheten er at den opprinnelige manuset til filmen var tenkt å være en direkte parodi på Casablanca med figurer som hadde likelydende navn som i filmen fra 1942. Warner Brothers gikk ikke til rettssak, eller truet med det, men sendte en formell undersøkelse for å klargjøre handlingen og tittelen. Brødrene Marx utnyttet saken for å skape blest om sin egen film ved å offentliggjøre at det var en tåpelig rettssak på gang. Groucho sendte flere åpne brev til Warner Brothers for å få pressedekning. Til slutt ble saken avsluttet uten juridiske komplikasjoner, og filmen endte som en generell komedie heller enn at den var en komisk avspeiling av Casablanca som sådan.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Den berømte setningen «Play it again, Sam», ofte tillagt til karakteren Rick i Casablanca, ble faktisk opprinnelig sagt i denne filmen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]