A Darwinian Left

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
A Darwinian Left: Politics, Evolution and Cooperation
Forfatter/e Peter Singer
Sjanger Politikk
Darwinisme
Utgitt 1999
Forlag Yale University Press
ISBN 0-300-08323-8

A Darwinian Left: Politics, Evolution and Cooperation er en bok av Peter Singer, som argumenterer for at synet på menneskenaturen som evolusjonen forutsetter (dvs. sosiobiologi) er kompatibelt med og bør inkorporeres i det ideologiske rammeverket for venstresiden. Evolusjonære syn på menneskenaturen har tidligere blitt betraktet å underbygge den politiske høyresidens ideologi. Singer argumenterer med at venstresiden vil bli bedre i stand til å oppnå sine økonomiske og sosiale mål dersom dersom den inkorporerer det mer korrekte synet som evolusjonen bringer: «Å være blind for fakta om menneskenaturen er å risikere en katastrofe.» For eksempel argumenterer Singer for at det generelle marxistiske synet på mennesket er ukorrekt, og vil føre til en gjentakelse av tidligere autoritære regimer på venstresiden.

Darwin og høyresiden[rediger | rediger kilde]

Rockefeller benyttet seg av Spencers sosialdarwinistiske uttrykk den sterkestes rett for å forsvare kapitalismen.

Singer hevder at ideen om evolusjon slo gjennom på den politiske og økonomiske høyresiden. Herbert Spencer, som var grunnleggeren av sosialdarwinismen, skapte ett intellektuelt grunnlag for at naturens lover forsvarte en laizzez-faires kapitalisme. Dette medførte blant annet at forretningsmennene Andrew Carnegie og John D. Rockefeller henviste også til «den sterkestes rett», et uttrykk gitt av Spencer, i forsvaret av sin forretningsstil. Rockefeller skrev også at: «Veksten i større bedrifter er rett og slett de sterkestes rett. American Beauty-rosen kan bli frembragt i sin skjønnhet og duft som bringer glede til sin eier, kun ved å ofre de tidlige knoppene som vokser rundt den».[1]

Singer kritiserer dette synet, siden vitenskapen ikke skal trekke slutninger fra det deskriptive til det normative, det vil si at dersom vitenskapen forteller oss om et trekk ved mennesket, sier den ingenting om hvorvidt dette trekket er godt eller dårlig. Singer illustrer dette ved spørsmålet om medisinsk behandling til barn med diabetes som ellers ville dø før de var i stand til å reprodusere seg. Fra et evolusjonistisk perspektiv ville det muligens være fornuftig å nekte disse medisin, siden da færre barn vil bli født med det i fremtiden.

«Men ingen ville seriøst foreslå å holde insulin unna barn med diabetes for å unngå de genetiske konsekvensene ved å gi dem insulin».[2]

Darwin og venstresiden[rediger | rediger kilde]

I følge Singer forstod aldri Friedrich Engels Darwin, og tolket han i en mer lamarckistisk retning.

Selv om Marx var begeistret for Darwins Artenes Opprinnelse hevder Singer at Marx misforstod Darwin. Marx forstod evolusjonen som en prosess som fungerte frem til mennesket var utviklet. Etter dette, tenkte han, var det marxismen som forklarte mennesket.

Friedrich Engels var også begeistret for Darwin, men i følge Singer hadde han enda større problemer med å forstå Darwinismen, som han tolket som langt mer lamarckistisk.[3]

Denne misforståelsen rundt Darwin og Lamarchs ideer skulle, i følge Singer, bidra til Lysenkos agrikulturelle ide, som i ettertid har blitt sett på som et stort feilgrep.[4]

Singer kritiserer også venstresidens drømmer om det perfekte samfunn, uten krig, sosiale ulikheter eller kjønnsforskjeller.[5] Dette hevder han er urealistisk med tanke på menneskenaturen.

Likestilling[rediger | rediger kilde]

I spørsmålet om likestilling kritiserer Singer det konstruktivistiske synet på kjønn som er mye utbredt på venstresiden.

«Siden kvinner er begrenset i antallet barn de kan ha, er de mest sannsynlige til å være mer selektive i deres valg av partner. Menn, på den andre siden, er begrenset i antall barn de kan ha bare i antallet kvinner de kan ha sex med. Hvis det å skaffe seg høy status er øker tilgangen på kvinner, så kan vi forvente at menn vil ha en sterkere drift mot status enn kvinner. Dette betyr at en ikke kan bruke det faktum at det er en relativt høyt antall menn i høystatusposisjoner i forretningslivet eller i politikken for å konkludere med at det har vært en diskriminering mot kvinner.[6]»

Singers tre punkter[rediger | rediger kilde]

Singer trekker opp tre punkter for hva den darwinistiske venstresiden ikke vil komme til å gjøre[7] :

  • Benekte eksistensen av den menneskelige natur, og ikke insistere på at mennesket er i utgangspunktet godt.
  • Forvente å ende alle konflikter eller kriger.
  • Anta at alle ulikheter skyldes diskriminering. Noen vil riktignok være dette, men dette kan en ikke vite i utgangspunktet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peter Singer (1999) A Darwinian Left: Politics, Evolution and Cooperation. Yale University Press. London. ISBN 0-300-08323-8, s 11
  2. ^ Peter Singer (1999) A Darwinian Left: Politics, Evolution and Cooperation. Yale University Press. London. ISBN 0-300-08323-8, s 15
  3. ^ Peter Singer (1999) A Darwinian Left: Politics, Evolution and Cooperation. Yale University Press. London. ISBN 0-300-08323-8, s 21
  4. ^ Peter Singer (1999) A Darwinian Left: Politics, Evolution and Cooperation. Yale University Press. London. ISBN 0-300-08323-8, s 22
  5. ^ Peter Singer (1999) A Darwinian Left: Politics, Evolution and Cooperation. Yale University Press. London. ISBN 0-300-08323-8, s 24
  6. ^ Peter Singer (1999) A Darwinian Left: Politics, Evolution and Cooperation. Yale University Press. London. ISBN 0-300-08323-8, s. 18
  7. ^ Peter Singer (1999) A Darwinian Left: Politics, Evolution and Cooperation. Yale University Press. London. ISBN 0-300-08323-8, s 60

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]