ARM (prosessorarkitektur)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «ARM-arkitekturen»)
ARMs utgave av StrongARM.

ARM-arkitekturen (tidligere Advanced RISC Machine og før det Acorn RISC Machine) er en 32-bits Reduced instruction set computer (RISC) instruksjonssett-arkitektur utviklet av ARM Holdings som er brukt i et stort antall produkter.

Et karakteristisk trekk ved ARMs prosessorer er deres lave strømforbruk, noe som gjør dem spesielt egnet for bruk i bærbare enheter. Nesten alle moderne mobiltelefoner og personlige digitale assistenter inneholder ARM prosessorer, noe som gjør dem til den mest brukte 32-bit mikroprosessorfamilien i verden. ARM står i dag for over 75 % av alle 32-bit innebygde prosessorer.

ARM1 og ARM2 var og er blant de aller minste CPUer med 32-bit databuss, og de ble utviklet i tiden 1984–1987. ARM1 og ARM2 har kun 30 000 transistorer, noe som er medvirkende til det spesielt lave energiforbruket. Motorolas eldre 16/32-bit prosessor 68000 har 68 000 transistorer. ARM2 ble benyttet i en PC fra Acorn Archimedes, og denne kunne kjøpes fra 1987. Intels prosessorkjerne xScale anvender ARM-arkitekturen.

I motsetning til andre mikroprosessor-produsenter som AMD, Intel, Freescale (tidligere Motorola) og Renesas (tidligere Hitachi og Mitsubishi Electric),[1] lisensierer ARM sin teknologi som åndsrett framfor å produsere sine egne prosessorer. Dermed er det mange selskaper som produserer prosessorer basert ARMs design. Intel, Texas Instruments, Freescale og Renesas har alle lisensiert ARMs teknologi. Selskaper som er nåværende eller tidligere lisenskunder av ARM, er blant annet Alcatel-Lucent, Apple Inc., Broadcom, Intel (gjennom DEC), Microsoft, NEC, Nvidia, NXP (tidligere Philips), Oki, Samsung, Sharp, Texas Instruments. I 2007 ble det produsert 2,9 milliarder mikrobrikker basert på ARMs design.[2]

ARMs prosessorer brukes som hovedprosessoren for de fleste mobiltelefoner, inkludert de som er produsert av Nokia, Sony Ericsson og Samsung, samt mange PDAer og håndholdte enheter slik som Apple iPod,[3][4] Nintendo Game Boy Advance og Nintendo DS, Game Park GP32 og GamePark Holdings GP2X. I tillegg brukes de til mange andre produkter som for eksempel GPS navigasjonsenheter, digitale kameraer, digital-TV, nettverksenheter og lagringsenheter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]