AMX-13
| AMX-13 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsent | Ateliers de construction d'Issy-les-Moulineaux | ||
| Produsert | 7 700 | ||
| Mannskap | 3 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 4 880 | ||
| Bredde | 2 500 | ||
| Høyde | 2 300 | ||
| Toppfart | 60 km/t | ||
| Motor | En SOFAM 8Gxb 8-sylindret bensinmotor | ||
| Motoreffekt | 186 kW 250 hk | ||
| Drivverk | Belter | ||
| Hjuloppheng | Torsjonsstenger | ||
| Vekt | 15 000 kg | ||
| Maks grøftbredde | 1 600 mm | ||
| Maks vadedybde | 600 mm | ||
| Vertikalt hinder | 650 mm | ||
| Klatrehelling | 60 % | ||
| Rekkevidde | 400 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 1 × 75 mm kanon, 90 mm på senere modeller | ||
| Annen bestykning | 1 × 7,62 mm mitraljøse | ||
| Pansring | - | ||
AMX-13 er en fransk lett stridsvogn med 90 mm kanon. Den ble utviklet like etter andre verdenskrig.
AMX er eller har vært i tjeneste med Argentina, Chile, Den dominikanske republikk, Elfenbenskysten, Ecuador, Frankrike, El Salvador, Indonesia, Libanon, Marokko, Nepal, Peru, Singapore, Tunisia og Venezuela
Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]
Like etter andre verdenskrig tok Frankrike fram krav til tre nye kampkjøretøyer, inkludert en lett stridsvogn. Atelier de Construction d'Issy-les-Moulineaux utviklet denne under navnet AMX-13. De første prototypene var klare sent på 1940-tallet, og produksjonen ble iverksatt ved Atelier de Construction de Roanne i 1952.
Når AMX-30 ble satt i produksjon ble AMX-13 og dens mange varianter flyttet til Creusot-Loire. Total produksjon av AMX-13 kom på over 3 000 kjøretøyer.
En rekke oppgraderinger av AMX-13 har vært tilgjengelig opp gjennom årene, både fra produsenten og tredjeparts leverandører.
Teknisk[rediger | rediger kilde]
Vognføreren sitter foran til venstre i skroget.
AMX-13 Model 51 hadde en 75 mm kanon, men senere varianter hadde 90 mm. En variant bestykket med en 105 mm var tilgjengelig for eksport. Kanonen sitter i øvre del av den oscillerende tårnet, og kan eleveres fra −5° til +12,5°. Tårnet er fra Fives-Cail Babcock og er av type FL-10 eller FL-12. Begge typer inkluderer en automatlader med to revolvermagasiner med seks skudd hver. Etter å ha avfyrt 12 skudd så må magasinene lades manuelt.
Motoren er en SOFAM Model 8Gxb åttesylindret vannkjølt bensinmotor som yter 250 hk ved 3200 omdreininger i minuttet. Motoren er montert på vognførerens høyre side, foran i skroget.
Varianter[rediger | rediger kilde]
- AMX-13 SM1
- Variant oppgradert i Singapore med ny motor, nytt kjølesystem og ny girkasse.
- AMX-13 med Fl-11 tårn
- Har ikke automatlader. Beregnet på bruk i Nord-Afrika.
- AMX-13 med SS-11
- 75 mm kanon og to SS-11 panservernmissiler montert på hver side av hovedskytset.
- Rakettkaster
- Venezuela har AMX-13 med israelsk 160 mm MLRS montert.
Andre kjøretøyer basert på AMX-13-chassis[rediger | rediger kilde]
- AMX-13 DCA
- Luftvernvariant med 2 × 30 mm maskinkanoner
- AMX VCG
- AMX VCI
- Pansret personellkjøretøy
- Mk F3
- 155 mm selvdrevet artilleri
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Speilberger, Walter (1967). AMX.13. Armour in Profile. Profile Publications. Nº 12.
- Lau, Peter (2006). The AMX-13 Light Tank. Volume 1: Chassis. Rock Publications.
- Lau, Peter (2007). The AMX-13 Light Tank. Volume 2: Turret. Rock Publications.
- Samer Kassis, 30 Years of Military Vehicles in Lebanon, Beirut: Elite Group, 2003. ISBN 9953-0-0705-5
- Samer Kassis, Véhicules Militaires au Liban/Military Vehicles in Lebanon 1975-1981, Trebia Publishing, Chyah 2012. ISBN 978-9953-0-2372-4
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (fr) Chars-francais.net
- (en) AMX-13 tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
