Bofors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «AB Bofors»)
Bofors
BransjeVåpenindustri
Etablert1873
Opphørt 1991
MorselskapBAE Systems AB
HovedkontorKarlskoga
LandSverige
Produkt(er)våpen
Adm.dir.Q5955602 (1988), Q5558744 (1985), Q125107077 (1987)
Kart
Bofors
59°19′00″N 14°32′00″Ø
7,5cm Bofors tårnkanon ved Bolærne fort.

Bofors AB var et svensk forsvarsindustrikonsern. Fra 2000 er selskapet delt mellom Saab Bofors Dynamics AB som eies av det svenske forsvarskonsernet SAAB-gruppen og BAE Systems Bofors AB, som er en del av det britiske forsvarskonsernet BAE Systems.

Hovedkontoret var i Karlskoga i Örebro län i Värmland i Sverige.

Historie[rediger | rediger kilde]

Våpenstøperiet i Bofors, Bofors—Gullspång AB, ble kjøpt i 1894 for 1,3 Mkr av Alfred Nobel som moderniserte og ekspanderte det. Produksjonen var kanoner og svartkrutt. 1991 ble Bofors slått sammen med FFV, Förenade Fabriksverken fra Eskilstuna og het etter dette først Swedish Ordnance, underlagt selskapet Celsius AB.

I 1999 kjøpte forsvarskonsernet SAAB-gruppen Celsius hvoretter den delen av selskapet som egnet seg for kanoner og artilleriammunisjon ble solgt til det amerikanske selskapet United Defense. Av Celsius' andre selskaper Saab Dynamics, Bofors Missiles og Bofors Carl Gustaf ble selskapet Saab Bofors Dynamics dannet som inngår i SAAB-gruppen.

I 2005 kjøpte det britiske försvarskoncernet BAE Systems Ltd. United Defense og dermed også Bofors Defense AB, som nå hadde byttet navn til BAE Systems Bofors AB. BAE Systems Ltd. eier gjennom selskapet Alvis Hägglunds også Hägglunds AB som fremdeles heter BAE Systems Hägglunds AB.

BAE Systems Bofors AB og BAE Systems Hägglunds AB styres, ledes og samordnes av det svenske aksjeselskapet BAE Systems AB.

Boforsaffæren[rediger | rediger kilde]

Boforsaffæren betegner to våpenhandler som våpenprodusenten Bofors var innblandet i og som ble oppdaget i 1980-årene. Det gjelder dels smugling av våpen, dels påstand om at Bofors skulle ha anvendt bestikkelse for å få selge haubitser til India.

Smugleraffæren[rediger | rediger kilde]

I mai 1984 la Svenska Freds- och Skiljedomsföreningen inn en politianmeldelse mot Bofors for våpensmugling. Bofors hadde 1979 og 1980 smuglet 300 stykker av luftvernsroboten Robot 70 via Singapore til Dubai og Bahrain i Midtøsten.

Den 22. desember 1989 fikk Bofors-direktørene Martin Ardbo, Lennart Pålsson og Hans Ekblom betingede dommer for smugling for Stockholm tingrett. De tre måtte betale kostnadene for sine forsvarsadvokater, Ardbo 920 000 kroner, de øvrige drøyt en halv million hver. Nobel Industrier ble dømt til å betale 11 millioner kroner i bøter for å ha eksportert våpen ulovlig.

Bestikkelsesaffæren[rediger | rediger kilde]

I 1980-årene ville India kjøpe tungt artilleri. Olof Palme hadde personlig tatt opp saken i samtaler med daværende statsminister Indira Gandhi. Fra den svenske statens side hadde man også stilt opp med kredittstøtte samt med garantistøtte, dvs. at ordren skulle fullføres selv om India skulle havne i en væpnet konflikt.

Den indiske regjeringen hadde på et tidig stadium, allerede i 1980, gjort klart at man ikke ville ha mellommenn ved våpenhandler. Både i 1983 og 1985 kom India tilbake og uttrykte sin misnøye med at Bofors brukte mellommenn.

I siste forhandlingsomgang fantes to leverandører, Bofors og en fransk produsent. Ordren var verd 8,4 milliarder kroner. Den 14. mars 1986 besluttet den indiske regjeringen at ordren på 410 stykker Haubits 77B skulle gå til Bofors. I forbindelse med Olof Palmes begravelse var den indiske statsministeren, Rajiv Gandhi, i Stockholm den 15. mars og overleverte den offisielle beskjeden.

Den 16. mars 1987 avslørte Sveriges Radios Ekkoredaksjon at Bofors hadde bestukket seg til ordren. Gjennom bankkontoen i Sveits hadde Bofors kunnet bestikke fremtredende beslutningstagere i India. Bofors benektet at betalingene til et selskap i Sveits hadde samband med Indiaaffæren. Den 29. april ga utenrikshandelsminister Anita Gradin Riksrevisionsverket, RRV, i oppdrag å undersøke hvilke betalinger Bofors hadde gjort til utlandet.

Riksrevisjonsverkets rapport viste at Bofors hadde betalt ut minst 260 millioner kroner til et selskap i Sveits. Hovedinteressent i dette selskapet var en inder, W.N. Chadha, som hadde vært agent for Bofors i mange år. Til RRV oppgav Bofors at man hadde avviklet sine mellommenn i India i 1985.

Den 19. august 1987 besluttet aktor Lars Ringberg å innlede forundersøkning om bestikkelse. Denne utredningen ble avsluttet i januar 1988. I India fikk bestikkelsesskandalen svært stor oppmerksomhet og anses å ha bidratt til at Rajiv Gandhi og Kongresspartiet tapte parlamentsvalget i november 1989.

Bofors-direktøren Martin Ardbo ble innkalt til rettergangen i India 1999, men møtte ikke.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]