809 Lundia
| 809 Lundia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Oppdagelse | |||
| Oppdaget av | Max Wolf | ||
| Oppdaget | 11. august 1915 | ||
| Oppdaget fra | Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl | ||
| Overgangsnavn | 1915 XP, 1936 VC, A915 PF | ||
| Oppkalt etter | Lund Observatory[!] | ||
| Objekttype | asteroide | ||
| Gruppe | asteroidebeltet | ||
| Baneegenskaper Epoke 2454600,5 JD (14. mai 2008) | |||
| Moderlegeme | solen | ||
| Satellitter | S/2005 (809) 1[!] | ||
| Aphelium | 407,416 mill. km (2,723 AE) | ||
| Perihelium | 275,823 mill. km (1,844 AE) | ||
| Store halvakse | 341,619 mill. km (2,284 AE) | ||
| Eksentrisitet | 0,193 | ||
| Omløpstid | 1260,446 d (3,45 år) | ||
| Midlere anomali | 299,710° | ||
| Inklinasjon | 7,144° | ||
| Lengden til oppstigende knute | 154,657° | ||
| Perihelargument | 196,118° | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Rotasjonsperiode | 15,400 t | ||
| Absolutt størrelsesklasse (MV) | 11,8 | ||
| Kilder | |||
| JPL-id | lenke | ||
809 Lundia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora.[1] Den ble oppdaget den 11. august 1915 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter observatoriet ved Lunds universitet i Lund i Skåne.
Asteroiden har sannsynligvis sin opprinnelse i en stor kollision i asteroidbeltet for rundt 1 milliard år siden. Det betyr at den har samme opprinnelse som 4 Vesta. 809 Lundia ligger relativt langt borte fra 4 Vesta. Grunnen til at Lundia langsomt har vandret så langt bort ligger i Jarkovskij-effekten og en baneresonans med Jupiter[2].
809 Lundia er en dobbeltasteroide.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Zappala, V., Ph. Bendjoya, A. Cellino, P. Farinella, and C. Froeschle, Asteroid Dynamical Families. EAR-A-5-DDR-FAMILY-V4.1. NASA Planetary Data System, 1997»
- ^ Carruba, V.; Michtchenko, T. A.; Roig, F.; Ferraz-Mello, S.; Nesvorný, D (oktober 2005). «On the V-type asteroids outside the Vesta family. I. Interplay of nonlinear secular resonances and the Yarkovsky effect». Astronomy and Astrophysics. 441 (2): 819–829.
