Trådløst lokalt datanett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «802.11»)

Trådløst LAN (engelsk wireless LAN, WLAN) er en samlebetegnelse på lokale datanett som benytter radiobølger til kommunikasjon. Det eksisterer flere standarder for trådløst LAN: IEEE 802.11 er en samling standarder for WLAN, også kjent som Wireless Ethernet, fremmet av standardiseringsorganisasjonen IEEE.

Standarder i IEEE 802.11-familien[rediger | rediger kilde]

Standard År Beskrivelse
802.11 1997 Grunnstandarden, opp til 2 Mbit/s både via radio i 2,4 GHz ISM-båndet og IR.
802.11a 1999 Videreføring av 802.11 med opp til 54 Mbit/s via radio i UNII-båndet (5GHz). I ettertid kalt Wi-Fi2. [1]
802.11b 1999 Videreføring av 802.11 med opp til 11Mbit/s via radio i 2,4 GHz ISM-båndet. Enkel og billig teknologi, første standarden som oppnådde kommersiell suksess. I ettertid kalt Wi-Fi1. [1]
802.11c 2001 Videreutviklet del av IEEE 802.11d.
802.11d 2001 Standard der aksesspunktet annonserer landskode slik at klienter kan tilpasse seg til landets lovlige radiokanaler.
802.11e 2005 QoS, ressurstildeling av bredbånd avhengig av innhold. WMM (Wireless Multi Media) er en del av dette.
802.11f 2003 IAPP, standard for kommunikasjon mellom accesspunkter. Trukket tilbake i 2006.
802.11g 2003 54 Mbit/s, i 2,4 GHz ISM-båndet], bakoverkompatibel med 802.11b. Tilbyr det beste fra 802.11a og 802.11b. I ettertid kalt Wi-Fi3. [1]
802.11h 2004 Standard for dynamisk frekvensvalg og begrensning av utgangseffekten for å oppfylle reglene for 5 GHz-båndet i Europa.
802.11i 2004 Sikkerhet for adgangskontroll og kryptering av 802.11, WPA2 er en del av denne standarden.
802.11j 2004 En tilpasning for frekvensoppdelingen i Japan.
802.11k 2008 Radioforbedringer med energisparing.
802.11l Reservert, kommer ikke til å bli tatt i bruk. Trolig pga. IEEE 802.111.
802.11m Underlagt av dokumentasjon for 802.11-familien, under utvikling.
802.11n 2009 Bruker både 2,4 GHz og 5GHz, og kan sende opp til 600 Mbit/s [2] med rekkevidde på ca 50m.[3] Benytter flerantenneteknikk, MIMO. Lansert som Wi-Fi4. [1]
802.11o Reservert, kommer ikke til å bli benyttet. Trolig pga. IEEE 802.110.
802.11p 2010 WAVE - Wireless Access for the Vehicular Enviroment, trådløse forbindelser for kjøretøyer.
802.11q Reservert, kommer ikke til å bli benyttet. Trolig pga. IEEE 802.1q.
802.11r 2008 Rask tilkobling (reassociation).
802.11s 2011 ESS meshnettverk.
802.11t WPP - Wireless Performance Prediction, anbefalt for test og måling, ikke ført videre.
802.11u 2011 Internetworking med andre nett som GSM og WiMAX, under utvikling.
802.11v 2011 Standard for å tillate konfigurasjon av klienter.
802.11w 2009 Beskyttet standard for å tillate konfigurasjon av klienter.
802.11x Reservert, kommer ikke til å bli benyttet. Trolig pga. IEEE 802.11x benyttes som benevning på alle 802.11.
802.11y 2008 3650-3700 MHz spesialstandard for USA.
802.11ac 2014 5GHz kalt Wi-Fi5. [1] Teoretisk datarate opp til 3466.8 bit/s

Merk, IEEE = en standard utviklet av IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers)

I tillegg har produsentene flere proprietære løsninger for økt hastighet. For eksempel gir D-Links «SuperG» 108 Mbit/s maks-hastighet, men da kun mellom utstyr fra den leverandøren.

Veldig populært på universiteter og høyskoler der det er en relativt billig, og ikke minst ryddig måte å få oppkobling til mange studenter samtidig. Dette har skjedd i takt med at stadig flere studenter har fått bærbare datamaskiner.

Man har allerede begynt å snakke om at WLAN kommer til å revolusjonere samfunnet. Blant annet har det norske militæret begynt å se på muligheten av et taktisk WLAN (se Eksterne lenker).

Når man sammenligner med andre teknologier er det viktig å være klar over at kapasiteten som oppgis pr. radiokanal (hhv. 54 Mbit/s og 11 Mbit/s) er brutto kapasitet og deles mellom flere samtidige brukere. Grunnet mye redundant informasjon for f.eks. feilkorreksjon som alltid brukes i radiosystemer er netto kapasitet vanligvis rundt halvparten av brutto kapasitet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Kastrenakes, Jacob (3. oktober 2018). «Wi-Fi now has version numbers, and Wi-Fi 6 comes out next year». The Verge (engelsk). Besøkt 25. januar 2021. 
  2. ^ «How does 802.11n get to 600Mbps? – Wirevolution.com» (engelsk). Besøkt 25. januar 2021. 
  3. ^ «802.11 Wireless Standards | Network+ Exam Cram: Wireless Networking | Pearson IT Certification». www.pearsonitcertification.com. Besøkt 25. januar 2021. 

Se også[rediger | rediger kilde]

  • FON – gruppe av åpne WiFi-tilkoblinger.
  • WiMax og iBurst – teknologiske videreutviklinger som tillater dekning i store områder
  • Wardriving – kjøre med en bærbar PC eller PDA for å lokalisere trådløse nettverk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]