6. etappe av Vuelta a España 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vuelta a España 2009
6. etappe
4. sept 2009 Spanias flagg Xàtiva Spanias flagg Xàtiva 000176,8 km
Flat Flat
37,78 km/t


Stillingen etter 6. etappe
Plassering Rytter Tid/poeng
Laurbærkrans Etappevinner Slovenias flagg Borut Božič (VAC) 4:40.50
2. plass USAs flagg Tyler Farrar (GRM) + 0.00
3. plass Italias flagg Daniele Bennati (LIQ) + 0.00
4. plass Italias flagg Davide Viganò (FUJ) + 0.00
5. plass Belgias flagg Tom Boonen (QST) + 0.00
141.-plass Norges flagg Kurt Asle Arvesen (SAX) + 3.10
142.-plass Norges flagg Gabriel Rasch (CTT) + 3.10
Gulltrøye Ledertrøye Tysklands flagg André Greipel (THR) 24:21.13
2. plass Belgias flagg Tom Boonen (QST) + 0.06
3. plass Italias flagg Daniele Bennati (LIQ) + 0.09
4. plass USAs flagg Tyler Farrar (GRM) + 0.09
5. plass Sveits’ flagg Fabian Cancellara (SAX) + 0.18
Grønn trøye Poengtrøye Tysklands flagg André Greipel (THR) 84 p.
2. plass Belgias flagg Tom Boonen (QST) 70 p.
3. plass USAs flagg Tyler Farrar (GRM) 67 p.
Rød trøye Klatretrøye Spanias flagg José Antonio López (ACA) 20 p.
2. plass Spanias flagg Aitor Hernández (EUS) 10 p.
3. plass Nederlands flagg Lars Boom (RAB) 9 p.
Hvit trøye Kombitrøye Spanias flagg Serafín Martínez (KGZ) 105 p.
2. plass Tysklands flagg Dominik Roels (MRM) 142 p.
3. plass Spanias flagg Bingen Fernández (COF) 188 p.
Lagkonkurranse Italias flagg Liquigas 73:05.06
2. plass Spanias flagg Caisse d'Epargne + 0.10
3. plass Tysklands flagg Columbia-HTC + 0.15

6. etappe av Vuelta a España 2009 ble kjørt 4. september 2009 med både start og målgang i Xàtiva. Etappens mest fremtredende brudd gikk etter 8 kilometer. José Antonio López (Andalucía-Cajasur), Aitor Pérez Arrieta (Contentpolis-Ampo), Bingen Fernández (Cofidis) og Matthé Pronk (Vacansoleil) fikk etter hvert nesten 7 minutter på hovedfeltet, men forspranget ble aldri større enn at rytterne bak hadde kontroll på utbryterne. Hovedfeltet stresset ikke med å ta igjen forspranget og lot bruddet sykle først over alle de kategoriserte stignignene og de innlagte spurtene. José Antonio López sanket 18 poeng på etappen og tok dermed over ledelsen i klatrekonkurransen. Etter sterk kjøring fra Team Columbia og Quick Step ble alle utbryterne kjørt inn etter 160 km. De neste kilometrene ble preget av flere angrepsforsøk blant annet av regjerende verdensmester Alessandro Ballan og danske Matti Breschel, men med Liquigas i front kjørte hovedfeltet inn alle forsøkene. I spurten var Borut Božič sterkest og tok en flott etappeseier for prokontinentallaget Vacansoleil.

Klatre- og spurtpoeng[rediger | rediger kilde]

1. klatring (Alto de la Muela)[rediger | rediger kilde]

Etter 64,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Spanias flagg José Antonio López (ACA) 6
2. Spanias flagg Aitor Pérez Arrieta (MCO) 4
3. Spanias flagg Bingen Fernández (COF) 2
4. Nederlands flagg Matthé Pronk (VAC) 1

2. klatring (Alto de Millares)[rediger | rediger kilde]

Etter 85,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Spanias flagg José Antonio López (ACA) 6
2. Spanias flagg Aitor Pérez Arrieta (MCO) 4
3. Spanias flagg Bingen Fernández (COF) 2
4. Nederlands flagg Matthé Pronk (VAC) 1

3. klatring (Alto de Benigánim)[rediger | rediger kilde]

Etter 152,5 km

Plass Rytter Poeng
1. Spanias flagg José Antonio López (ACA) 6
2. Spanias flagg Bingen Fernández (COF) 4
3. Italias flagg Paolo Tiralongo (LAM) 2
4. Spanias flagg Aitor Pérez Arrieta (MCO) 1

1. spurt (Millares)[rediger | rediger kilde]

Etter 78,7 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Spanias flagg Aitor Pérez Arrieta (MCO) 4 6
2. Spanias flagg José Antonio López (ACA) 2 4
3. Spanias flagg Bingen Fernández (COF) 1 2

2. spurt (Xàtiva)[rediger | rediger kilde]

Etter 143,7 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Spanias flagg Aitor Pérez Arrieta (MCO) 4 6
2. Nederlands flagg Matthé Pronk (VAC) 2 4
3. Spanias flagg José Antonio López (ACA) 1 2

Målgang (Xàtiva)[rediger | rediger kilde]

Etter 176,8 km

Plass Rytter Poeng Sek
1. Slovenias flagg Borut Božič (VAC) 25 20
2. USAs flagg Tyler Farrar (GRM) 20 12
3. Italias flagg Daniele Bennati (LIQ) 16 8
4. Italias flagg Davide Viganò (FUJ) 14
5. Belgias flagg Tom Boonen (QST) 12
6. Colombias flagg Leonardo Duque (COF) 10
7. Frankrikes flagg Sébastien Chavanel (FDJ) 9
8. Australias flagg Cadel Evans (SIL) 8
9. Tysklands flagg Marcel Sieberg (THR) 7
10. Tysklands flagg André Greipel (THR) 6
11. Tysklands flagg Linus Gerdemann (MRM) 5
12. Italias flagg Ivan Basso (LIQ) 4
13. Spanias flagg Samuel Sánchez (EUS) 3
14. Spanias flagg Alejandro Valverde (GCE) 2
15. Spanias flagg Daniel Moreno (GCE) 1

Manglende ryttere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. september 2011. Besøkt 4. september 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]