2 Live Crew

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
2 Live Crew
2 Live Crew
Opphav USA Miami, Florida
Periode 1985 – 1991
1994 – 1998
Sjanger Hiphop, rap
Plateselskap Fresh Beat / Macola, Luke, Lil Joe
Nettsted www.myspace.com/official2livecrew
Siste medlemmer
Luke, Fresh Kid Ice, Mr. Mixx, Amazing V., Brother Marquis, Verb

2 Live Crew var en hiphop gruppe fra Miami, Florida. Deres seksuelt ladede musikk skapte stor kontrovers, især på albumet As Nasty As They Wanna Be.


Historie[rediger | rediger kilde]

Tidligere karriere[rediger | rediger kilde]

2 Live Crew ble startet av Dj Mr. Mixx (David Hobbs) sammen med rapperene Fesh Kid Ice (Chris Wong Won) og Amazing V. (Yuri Vielot). Gruppen gav ut sin første singel, «Revelation» i 1985. Singelen ble populær i Florida, så gruppen flyttet til Miami. Rapperen Brother Marquis (Mark Ross) ble med i 2 Live Crew på den neste singelen «What I Like». Den lokale rapperen Luke (Luther Campbell) ga 2 Live Crew en platekotrakt og fungerte som gruppens manager og ledende vokalist.[1] 2 Live Crew sitt debutalbum, The 2 Live Crew Is What We Are ble gitt ut i 1986. Alex Henderson fra allmusic mente at albumet tok "seksuelt ladet rap til et helt nytt nivå" med spor som «We Want Some Pussy» og «Throw the 'D'».[2] Albumet solgte til gull i USA. I 1987 ble en butikkansatt i Florida dømt for for å ha solgt albumet til en 14 år gammel jente.[1]

Campbell bestemte seg for å selge en renere versjon i tillegg til den originale versjonen av det neste albumet, Move Somethin' (1988), som ble produsert av Mr. Mixx. En butikkansatt i Alexander City, Alabama ble siktet for å ha solgt en kopi til en polisoffiser i sivilt i 1988. Dette var første gang en platebutikk hadde blitt siktet for å ha solgt obskøn musikk. Tiltalen ble droppet da juryen ikke mente at butikken kunne holdes skyldig.

As Nasty As They Wanna Be[rediger | rediger kilde]

I 1989 ga gruppen ut sitt andre album, As Nasty As They Wanna Be, som også ble gruppens mest suksessfulle album. En stor grunn til albumets suksess var singelen «Me So Horny», som var populær til tross for at den ikke ble spilt mye på radio. American Family Association (AFA) mente at det ikke var nok å ha et Parental Advisory-klisertmerke på albumet som advarsel for hva som var inni omslaget. Jack Thompson, en advokat som jobbet mye med AFA, hadde et møte med Floridas guvernør, Bob Martinez, og fikk overtalt ham til å se om albumet muligens brøt loven på grunn av dets tema og tekster. I 1990 ble det bestemt at albumet kunne bryte loven, og handling ble tatt på lokalt nivå.[1] I respons til dette sa Luther Campbell at folk burde fokusere mer på seriøse problemer, som sult og fattigdom, og ikke innholdet i deres sangtekster.[3]

Navarro advarte platebutikker om at å selge albumet kunne være ulovlig. 2 Live Crew bestemte seg for å saksøke Navarro, som var sherrif da. I juni erklærte dommer Jose Alejandro Gonzalez, Jr. at albumet var for gorvt og dermed ulovlig å selle. Charles Freeman, en lokal butikkeier, ble arrestert to dager senere for å ha solgt en kopi til en politioffiser. Tre av medlemmene i gruppen ble deretter arrestert for å ha spilt noe av materialet i en nattklubb. De ble frikjent snart etter, da Henry Louis Gates, Jr. vitnet i saken, til forsvar for tekstene. Tiltalen mot Charles Freeman ble også droppet.[1]

I 1992 ble Gonzalez sin bestemmelse fjernet, og USAs høyesterett nektet å høre på Broward County sine argumenter. Som tidligere, vitnet Gates i saken for 2 Live Crew, og argumenterte med at innholdet i tekstene som ble sett på som for grovt hadde viktige røtter i afrikansk-amerikansk kultur, og at det burde beskyttes.

Denne kontroversen resulterte i at albumet As Nasty As They Wanna Be solgte over 2 millioner kopier. Den toppet på 29. plass på Billboard 200, og 3. plass på Top R&B/Hip-Hop Albums. Et par andre butikkeiere ble arrestert senere, inkludert kanadiske Marc Emery, som ble dømt i Ontario i 1991, og senere ble kjent som en aktivist for legalisering av marijuana. Hard rock-bandet Van Halen saksøkte senere da de mente at et dårlig sample av «Ain't Talkin' 'Bout Love» ble brukt i 2 Live Crew sin «The Fuck Shop». Publisiteten fortsatte da George Lucas saksøkte Campbell for å ha brukt navnet Luke Skywalker for plateselskapet hans, Luke Skyywalker Records. Campbell endret sitt scenenavn til Luke (og gjorde det samme med plateselskapet). Gruppens neste album var et meget politisk ladet verk, Banned in the USA, etter å ha sørget for å at de ikke ville havne i problemer over Bruce Springsteens Born in the U.S.A..

1994: Nye medlemmer og søksmål[rediger | rediger kilde]

I 1994 ble gruppen startet opp igjen med Luke, Fresh Kid Ice og Verb, og ga ut Back at Your Ass for the Nine-4. Albumet toppet på 52. plass på Billboard 200, og 9. plass på Top R&B/Hip-Hop Albums. 2 Live Crew brøt opp i 1995.

Søksmål over "Oh, Pretty Woman"[rediger | rediger kilde]

I løpet av den samme tiden ble gruppen saksøkt av eierene av opphavsretten til «Oh, Pretty Woman». Gruppen hadde parodiert originalen på albumet As Clean As They Wanna Be uten å få tillatelse. Høyesterett i USA viste til en tidligere sak mellom Ninth Circuit og Rick Dees, og bestemte at 2 Live Crew sin parodi var fair use.[4]

Reunion[rediger | rediger kilde]

Luke, Fresh Kid Ice, Brother Marquis og Mr. Mixx kom sammen igjen for å spille inn «Hoochie Mama» for lydsporet til filmen Friday. Det var planer om å spille inn et helt album sammen, men Fresh Kid Ice, Mr. Mixx og Brother Marquis forlot Luke og Luke Records til fordel for Lil' Joe Records, hvor de ga ut Shake a Lil' Somethin' (1996). Albumet toppet på #145 på Billboard 200 og #33 på Top R&B/Hip-Hop Albums

Mr. Mixx forlot deretter gruppen ikke lenge etter, som etterlot Fresh Kid Ice og Brother Marquis, som spilte inn The Real One i 1998. Albumet toppet på 59. plass på Top R&B/Hip-Hop Albums. I 1998 ble Brother Marquis en born-again kristen, og forlot dermed gruppen for å kjempe mot den ondskapen han mente at han som medlem av 2 Live Crew hadde utstrålt. Rapperen "First Degree", også kjent som Tiki, ble med i gruppen, men det hele funket ikke videre bra og gruppen ble snart splittet igjen. Fresh Kid Ice fortsatte å bruke 2 Live Crew som solonavn frem til 2004.

Under Gathering of the Juggalos i 2007 viste Fresh Kid Ice seg under navnet 2 Live Crew.

I 2008 spilte Fresh Kid Ice og Brother Marquis inn et par av klassikeren fra de tidligere albumene, og la disse ut på MySpace-siden deres.

I mai 2010 ble det annonsert at duoens album, Just Wanna Be Heard ville bli produsert av Mannie Fresh, og skulle bli gitt ut gjennom Nu Focuz Entertainment/Lil' Joe Records. Too Short, E-40 og Insane Clown Posse skulle delta på enkelte av sangene. Albumet skulle bli gitt ut i august 2010, men utgivelsesdatoen ble utsatt og er fremdeles ukjent.[5]

I juni 2012 spilte gruppen under Scrapin the Coast.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • The 2 Live Crew Is What We Are (1986)
  • Move Somethin' (1988)
  • As Nasty As They Wanna Be (1989)
  • As Clean As They Wanna Be (1989)
  • Banned in the U.S.A. (1990)
  • Live in Concert (1990)
  • Sports Weekend: As Nasty As They Wanna Be, Pt. 2 (1991)
  • Deal with This (1993)
  • Back at Your Ass for the Nine-4 (1994)
  • The Original 2 Live Crew (1995)
  • Shake a Lil' Somethin' (1996)
  • The Real One (1998)
  • Private Personal Parts (2000)
  • Stop Playin' (2004)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Huey, Steve (1999). The 2 Live Crew: Biography. allmusic. Besøkt January 4, 2010.
  2. ^ Henderson, Alex. The 2 Live Crew Is What We Are: Review. allmusic. Besøkt January 4, 2010.
  3. ^ Jet, Nov. 26, 1990, p.34
  4. ^ Campbell v. Acuff-Rose Music, Inc., 510 U.S. 569 (1994).
  5. ^ http://www.hiphopdx.com/index/news/id.11306/title.2-live-crew-readies-new-album-mannie-fresh-assists

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: 2 Live Crew – sitater