1782-konstitusjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

1782-konstitusjonen er et begrep som omfatter en serie lovendringer som fjernet en rekke restriksjoner som var lagt på Det irske parlamentet av engelske (før 1707) og britiske (fra 1707) regjeringer gjennom middelalderen og tidlig moderne tid. Gjennom disse restriksjonene kunne den britiske stattholderen i praksis kontrollere parlamentets agenda og begrense muligheten til å gi nye lover som ville tjene Irland mer enn England eller Storbritannia. Den mest kjente av disse gamle lovene var Poyning's Law fra 1492.

I 1782 ble alle disse restriksjonene fjernet, og Det irske parlamentet fikk en frihet det aldri tidligere hadde hatt. Perioden som fulgte, frem til oppløsningen av parlamentetet gjennom Act of Union i 1801, kalles ofte Grattans parlament etter Henry Grattan, en av de ledende forkjemperne for reformen.