.uk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
.uk
Introdusert: 1985
TLD-type: Nasjonalt toppnivådomene
Status: Aktiv
Registreringsenhet: Nominet UK
Sponsende organisasjon: Nominet UK
Tiltenkt bruk: Nettsteder med tilknytning til Storbritannia
Faktisk bruk: Svært populær i Storbritannia, spesielt subdomenet .co.uk.
Restriksjoner: Ingen for .co.uk og .org.uk, andre subdomener har spesifikke restriksjoner
Struktur: Registrering på tredje nivå under generisk kategoriserte subdomener på andre nivå
Dokumenter:
Konfliktpolitikk: Konfliktpolitikk
Nettsted: nic.uk

.uk er Storbritannias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Ved utgangen av 2006 var det det fjerde mest populære toppnivådomenet i verden (etter .com, .de og .net), med over 5 millioner registreringer [1].

Historie[rediger | rediger kilde]

Bruken av .uk i stedet for .gb som toppnivådomene skyldes .uk’s forutgående bruk i det nå foreldete JANET Name Registration Scheme hvor rekkefølgen på adressekomponentene var reversert. .uk ble gjort tilgjengelig i DNS for å forenkle oversettelsen til og fra disse adressene. Det var planer om en påfølgende overføring til .gb, men dette ble aldri gjort og bruken av .uk er nå befestet.

Som tilfellet var med andre ccTLD’er i Internetts tidlige år, så ble domenet opprinnelig delegert til en enkeltperson av Jon Postel. Med tiden ble det overført til Dr Willie Black ved UK Education and Research Networking Association (UKERNA). Domenesøknader ble emailet til og manuelt gjennomgått av UK Naming Committee før de ble behandlet av UKERNA. Denne komiteen var i praksis en mailingliste med representanter for alle organisasjoner som var involvert i Storbritannias Internett-system på den tiden.

Ved midten av 1990-tallet hadde Internetts vekst, og i særdeleshet tilkomsten av World Wide Web, økt antallet søknader om registrering domenenavn opp nivåer som ikke var mulig å håndtere av en gruppe frivillige på deltidsbasis. Oliver Smith fra Demon Internet presset frem en løsning ved å stille en rekke automatiserte verktøy til komiteens rådighet. Disse verktøyene, som ble kalt «the automaton» (roboten), formaliserte og automatiserte hele navneprosessen. Dette gjorde at mange flere registreringer kunne behandles langt mer pålitelig og raskere, og inspirerte personer som Ivan Pope til å utforske mere forretningsmessige tilnærminger til registrering.

Mange forskjellige planer ble presentert for hvordan domenet kunne administreres, hovedsakelig fra internettleverandører som ønsket å få en del av kaka, og som hver for seg var uakseptable for resten av komiteen. Som et svar på dette trådte Dr Black frem med et vågalt forslag om en non-profit kommersiell organisasjon for å håndtere .uk-domenet ordentlig. Kommersielle interesser steilet til å begynne med over dette, men Nominet UK ble opprettet med bred støtte, for å være .uk’s Network Information Centre (NIC), en rolle det fortsatt har i dag.

Domenestruktur[rediger | rediger kilde]

Regelverkets generelle form (dvs hvilke domener som kan registreres og hvorvidt andrenivå-registreringer skal tillates) ble fastsatt av Naming Committee. Nominet har ikke foretatt større endringer i reglene, selv om de har introdusert et nytt andrenivå-domene, .me.uk, for enkeltpersoner.

Det er ikke tillatt å registrere et domenenavn direkte under .uk (slik som internet.uk). Det må i stedet brukes et andrenivå-subdomene (slik som internet.co.uk).

Det gjenstår imidlertid enkelte domener som ble registrert før opprettelsen av Nominet UK. Dette gjelder for eksempel:

Ingen nye «normale» registreringer på andre nivå blir akseptert, selv om det finnes et system for å allokere nye andrenivå-domener for å utvide kapasiteten i systemet. Slike allokeringer blir imidlertid sjelden gjort.

Registrering[rediger | rediger kilde]

Det er mulig å registrere et domenenavn direkte hos Nominet UK, men det er raskere og billigere å gjøre det via en av Nominets registrarer (tag holders).

Alle registreringer foregår som nevnt på tredje nivå, under generisk kategoriserte subdomener på andre nivå.

Andrenivå-domener[rediger | rediger kilde]

  • .ac.uk – Universiteter, akademiske- og forskningsinstitusjoner
  • .co.uk – Kommersielt/generelt
  • .gov.uk – Regjering (sentrale og lokale)
  • .ltd.uk – Private aksjeselskaper
  • .me.uk – Enkeltpersoner
  • .mod.uk – Forsvarsdepartementet (Ministry of Defence) og militære
  • .net.ukInternettleverandører og nettverksselskaper
  • .nic.uk – Kun for nettverksbruk
  • .nhs.uk – Institusjoner innen National Health Service
  • .org.uk – Non-profit organisasjoner
  • .plc.uk – Børsnoterte aksjeselskaper
  • .police.uk – Politiet
  • .sch.uk – Grunnskoler og videregående skoler

Avslåtte andrenivå-domener[rediger | rediger kilde]

  • .soc.uk – Foreslått for sosial og samfunnsbruk.
  • .me.uk – Foreslått av Personal Domain Names Ltd.[1] – lignende som det som ble valgt, men outsourcet til forslagsstilleren.
  • .scot.uk – Et domene for Skottland. Det fikk ikke støtte fra internettmiljøet i Skottland, hvor mange heller ønsket et helt separat skotsk ccTLD (se .sco). Dette var enda et forsøk på å outsource et SLD til forslagsstilleren.

Individuelle institusjoner[rediger | rediger kilde]

Inaktive andrenivå-domener[rediger | rediger kilde]

  • .govt.uk – Tidligere domene for regjeringen, nå slettet og erstattet av .gov.uk
  • .orgn.uk – Tidligere domene for non-profit organisasjoner domain, nå slettet og erstattet av .org.uk
  • .mil.uk – Tidligere domene for Forsvarsdepartementet (Ministry of Defence), nå slettet og erstattet av .mod.uk
  • .lea.uk – Lokale utdannelsesmyndigheter. Gått ut av bruk.

.co.uk, .ltd.uk, .me.uk, .net.uk, .nic.uk, .org.uk, .plc.uk og .sch.uk drives av Nominet UK og er med unntak av .nic.uk tilgjengelig for registrering fra offentligheten (selv om de alle har restriksjoner i varierende grad). De øvrige andrenivå-domenene drives av diverse regjeringsetater, og er generelt sett mere strengt kontrollert.

Allokering av domenenavn[rediger | rediger kilde]

Allokeringer foregår på førstemann-til-mølla basis til kvalifiserte søkere. Det er ingen territorielle restriksjoner, og søkere trenger ikke ha noen forbindelse til Storbritannia.

.co.uk er med stor margin det mest brukte domenet, fulgt av .org.uk, mens .plc.uk og .ltd.uk bare sjelden blir brukt.

Begrensningen av .co.uk til selskaper er rent nominell, for i praksis er det åpent for alle søkere. Likeledes, selv om .org.uk egentlig er for organisasjoner, så er det ingen restriksjoner på registrering av domenenavn. Domenet .me.uk hadde opprinnelig ingen restriksjoner på registranter, men det er senere blitt strammet inn og det kreves nå at registrantene skal være fysiske personer (dvs ikke selskaper etc).

Registranter in .ltd.uk må være, og forbli, private aksjeselskaper, og navnet må samsvare med det registrerte selskapsnavnet. De samme betingelser gjelder for .plc.uk, med den forskjell at det da gjelder for børsnoterte selskaper. Ingen av disse domenene er særlig mye brukt.

.net.uk er mere åpen, men Nominets regelverk betyr fremdeles at en registrant må være en ISP, eller lignende, og at domenet ikke skal brukes til å tilby tjenester til sluttbrukere. .nic.uk derimot, er utelukkende forbeholdt Nominets egne domener.

.ac.uk domener er ment å brukes av høyere utdanningsinstitusjoner, og brukes også av endel akademiske støttefunksjoner, offentlige forskningsinstutusjoner og lærde sammenslutninger som Royal Society (royalsoc.ac.uk) og Royal Institution (ri.ac.uk). Grunnskoler og videregående skoler bruker .sch.uk.

Uvanlig nok, så er .sch.uk-domener allokert på fjerde nivå, med tredje nivå opptatt av navnet på den lokale myndigheten. For eksempel, Loughborough Grammar School i Leicestershire har nettadressen loughgs.leics.sch.uk. Tidligere ble søknader sendt og behandlet på vanlig måte, men etter at Nominet kom frem til en avtale med utdannelsesmyndighetene blir et domene pr skloe utstedt automatisk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.nominet.org.uk/digitalAssets/1234_Meuk-executive_report.pdf

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]