.eu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
.eu
Introdusert: 2005
TLD-type: Nasjonalt toppnivådomene
Status: Aktiv
Registreringsenhet: EURid
Sponsende organisasjon: Europakommisjonen
Tiltenkt bruk: Nettsteder med tilknytning til Den europeiske union
Faktisk bruk: Bruken er økende men fremdeles begrenset, nasjonale toppdomener og .com er dominerende
Restriksjoner: Forbeholdt registranter innen EU
Struktur: Registrering direkte på andre nivå
Dokumenter: .eu-policy, Europakommisjonen
Konfliktpolitikk:
Nettsted: EURid

.eu er nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett for Den europeiske union og organisasjoner og innbyggere i unionens medlemsstater.

Domenet ble lansert den 7. desember 2005. Varemerkeeiere kunne søke registrering for sine domener først, gjennom en «sunrise-periode», (lik lanseringen av .info), i et forsøk på å forhindre cybersquatting. Full registrering startet 7. april 2006.

Toppnivådomenet administreres av EURid, et konsortium bestående av de lokale registreringsenhetene ccTLD i Belgia, Tsjekkia, Sverige og Italia.

Opprettelse og «Sunrise»-periode[rediger | rediger kilde]

Toppnivådomenet .eu ble godkjent av ICANN den 22. mars 2005[1] og lagt inn i internetts rotsone den 2. mai 2005.[2] Selv om EU ikke er et land (det er en sui generis overnasjonal organisasjon), så finnes det presedens for å tildele toppnivådomener til andre enheter, for eksempel .nato

«Sunrise-perioden» ble delt i to faser. Den første fasen, som begynte 7. desember 2005 var for å legge til rette for søknader fra registranter med forutgående rettigheter basert på varemerker og geografiske navn. Som tilfelle er med alle «Sunrise»-søknader, så måtte søknadene medfølges av dokumenter som beviste kravet til eierskap av en spesiell rettighet. Avgjørelsen ble deretter tatt av PriceWaterhouseCoopers Belgia, som var valgt som valideringsagent av EURid.

Den andre fasen begynte 7. februar 2006 og det ble da åpnet for registrering av selskap-, handels- og personnavn. På de første 15 minuttene kom det 27.949 søknader, og etter en time var totalen oppe i 71.235.

«Landrush»[rediger | rediger kilde]

7. april 2006 kl. 11:00 CET ble registrering mulig for alle, organisert som et «landrush», etter førstemann-til-mølla prinsippet. De fleste som ønsket å registrere domener hadde bedt sin registrar å plassere det ønskede domenet i en køordning, som var ment å sikre den beste mulighet til å få registrert domenet. På denne måten ble mer enn 700.000 domener registrert i løpet av de første fire timene. Enkelte store registrarer, som Go Daddy og Dotster led under lange køer og lange svartider, noe som gjorde det mulig for folk å «snike i køen» ved å registrere gjennom en registrar som allerede hadde ferdigbehandlet sin kø. Pr. august 2006 var det registrert 2 millioner .eu-domener. Det er nå det syvende største domenet i verden, og det tredje største i EU, etter .de og .uk.

Bob Parsons, toppsjef i Go Daddy, kritiserte landrush-prosessen som var laget av EURid. Han fordømte spesielt bruken av skall-selskaper fra enkelte registrarers side. I bloggen sin uttalte han at «I stedet for å bare registrere sine ekte, aktive registrarer, opprettet disse selskapene hundrevis av nye «fantom»-registrarer.»[3] Parsons nevnte en gruppe på rundt 400 selskaper, som alle hadde like adresser og kontaktinformasjon basert i New York, og alle registrert som Limited liability company (LLC). Etter hans mening var alle disse «fantom»-registrarer, «opprettet for å kapre .eu-landrushet.»

Disse «fantom»-registrarene hadde faktisk talt hundrevis av muligheter til å registrere et domene, mens en ekte registrar bare hadde en mulighet til å registrere det samme domenet. På den måten ble noen registranter skjøvet ut av .eu-landrush prosessen og mange generiske .eu-domener er nå eid av selskaper som brukte slike «fantom»-registrarer.

Patrik Lindén, talsmann for EURid, avviste påstandene fra Parsons, og uttalte at «[EURid] verifiserte at hver eneste registrar var en individuell juridisk enhet. Hver av dem måtte signere en avtale med oss, og forhåndsbetale €10,000.»[4] Parsons benektet ikke at hver enkelt registrar var en separat juridisk enhet, men påpekte at å opprette slike enheter var enkelt: «Hr. Linden virket stolt over at registreringsenheten EURid hadde verifisert at hver søker var en juridisk enhet før akkreditering. Tenk et øyeblikk på hva det betyr. Du kan danne en «juridisk enhet» for $50 – en LLC – og du er klar. Er dette hva vi ønsker at en registreringsenhet skal gjøre? Vil vi ikke heller at de skal forsikre seg om at den organisasjonen de tillater å forsyne sluttbrukere med dets domenenavn – spesielt Europas eget domenenavn – faktisk er i domeneregistreringsbransjen?»[5]

EURid etterforsket noen påstander om misbruk, og i juli 2006 annonserte de at over 74 000 domenenavn ville bli suspendert, og at de ville saksøke 400 registrarer for kontraktsbrudd.[6] Domenenes status ble endret fra ACTIVE til ON-HOLD. Dette vil si at domenene ikke kunne flyttes og ikke kunne skifte eier. Registrarene mistet også sin tilgang til EURid's registrerings-database, noe som betød at de ikke lenger kunne registrere .eu domenenavn. Søksmålene refererer seg til praksisen med domenenavnhamstring, hvor et stort antall domenenavn blir registrert, ofte av registrarer, med det for øye senere å selge dem videre. EURid's regelverk slår fast at søknader om domener bare kan gjøres etter at en legitim søknad er gjort til en registrar. De 74.000 søknadene ble alle gjort i navnet til kun tre Kypros-registrerte selskaper— Ovidio Ltd, Fausto Ltd og Gabino Ltd.

De berørte registrarene, som ble støttet i saken av de berørte registrantene, oppnådde en midlertidig kjennelse fra første rettsinstans i Brussel, Belgia den 27. september 2006. Retten beordret EURid til å frigi de blokkerte domenenavnene, eller betale en bot på € 25 000 pr time for hvert berørte domenenavn. EURid etterkom rettens ordre og endret status for domenene fra ON HOLD til ACTIVE og gjenopprettet tilgangen til EURid's registrerings-database for de berørte registrarene.

Hovedsøksmålet, det hvor EURid søker å få registraravtalene mellom EURid og de angjeldende registrarene oppløst, er ennå ikke kommet opp for retten.

Bruk fra EUs institusjoner[rediger | rediger kilde]

Andrenivå-domenet .europa.eu er reservert for nettsteder til EUs institusjoner, og de fleste institusjoner gjennomførte overgangen fra .eu.int til .europa.eu-domener på Europadagen, 9. mai 2006. Andre, som Den europeiske sentralbanken har byttet til .eu.

Faktisk bruk[rediger | rediger kilde]

Innen EU finnes to av de største nasjonale toppnivådomenene i verden (.de med over 10 millioner domener, og .uk med over 5 millioner domener registrert) og .eu må dermed kjempe i motbakke for å komme inn på dette markedet. Det konkurrerer også med .com og de andre generiske toppnivådomenene i disse landene. Mange EU-selskaper som har registrert sitt .eu-domene bruker det til å peke til sitt primære nettstedsom ofte er et ccTLD- eller .com-nettsted. Spekulasjon, domenenavnhamstring og cybersquatting er kjennetegner alltid lanseringen av et nytt TLD, og dette var verre ved lanseringen av .eu.

I henhold til side 20 i EURids årsrapport for 2006 er eierskap til .eu-domener pr. 31. desember 2006 fordelt som følger:

  • Registranter med mer enn 10000 domener: 6
  • Registranter med 5000-9999 domener: 18
  • Registranter med 1000-4999 domener: 64
  • Registranter med 100-999 domener: 1257
  • Registranter med 10-99 domener: 20886
  • Registranter med 6-9 domener: 22933
  • Registranter med 5 domener: 13200 – (66000 domener)
  • Registranter med 4 domener: 23007 – (92028 domener)
  • Registranter med 3 domener: 42887 – (128661 domener)
  • Registranter med 2 domener: 115543 – (231086 domener)
  • Registranter med 1 domene: 610679

Antall registranter med fem eller færre domener registrert i .eu-ccTLD var i følge denne statistikken 805.316. Disse registrantene utgjorde 1 128 454 domener av i alt 2 444 947 .eu-domener registrert pr. 31. desember 2006. Disse registreringene, som typisk er gjort av individer og selskaper for å beskytte sitt navn og merke, representerer bare 46% av antall registrerte .eu-domener.

Domenet ble først mål for spekulanter under «sunrise»-perioden, hvor det ble benyttet «fast track»-varemerker i Benelux-landene til å opprette forutgående rettigheter på diverse generiske termer av høy verdi, og deretter under «landrushet», hvor spekulanter brukte EU-fasadeselskaper i UK og på Kypros til å registrere et stort antall domener. Det er ikke ukjent at spekulativ aktivitet har forekommet ved lanseringen av andre domener, men det var omfanget av aktiviteten som gjorde at det ble stilt spørsmål ved kompetansen til EURid til å beskytte integriteten til toppnivådomenet .eu.

Antallet registreringer av .eu-domener under året etter landrushet (7. april 2006 til 6. april 2007) ser ut til å ha toppet seg rundt 2,6 millioner .eu-domener. Markedsjusteringene som følger et landrush i ethvert domene tilsier at antallet registrerte domener vil falle etterhvert som mange spekulative domeneregistreringer som ikke er blitt videresolgt ikke blir fornyet. Dette kalles av og til for The Junk Dump. Om morgenen 7. april 2007 var antallet aktive .eu-domener 2 590 160, etter at rundt 15 000 domener hadde blitt slettet siden 5. april.

Rundt 1,5 millioner .eu-domener skal fornyes i april 2007. EURid's registreringssoftware er basert på DNS.be softwaren, og domener blir fysisk fornyet ved slutten av måneden med årsdagen for registreringen. Denne prosessen er forskjellig fra mere sofistikerte registreringsenheter som de for .com TLD og andre ccTLD'er som opererer på dagsbasis. Som med alle post-landrush faser, så vil antallet aktive domener skrumpe inn etterhvert som Junk Dump-effekten gjør seg gjeldende. Det virkelige omfanget av effekten vil først bli klart etter 30. april.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ICANN board approves agreement with EURid. EURid (21. mars 2005). Besøkt 26. juni 2006.
  2. ^ Check out our domain name: .eu is now in the internet root. EURid (2. mai 2005). Besøkt 26. juni 2006.
  3. ^ Parsons, Bob (9. april 2006). The .EU landrush fiasco. A bumbling registry allows Europe's very own domain name to be highjacked!. Besøkt 26. juni 2006.
  4. ^ Keizer, Gregg (11. april 2006). New .EU Domain Name System Irks U.S. Firm. TechWeb Technology News. Besøkt 26. juni 2006.
  5. ^ Parsons, Bob (12. april 2006). EURid denies .EU landrush abuse. These guys couldn't spin a top.. Besøkt 26. juni 2006.
  6. ^ http://www.eurid.eu/content/view/104/52/lang,en/ News item from EURid announcing suspension of domain names and intention to sue domain name registrars. Retrieved on 26 July 2006.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]