.com

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
.com
.com logo.png
Introdusert: 1985
TLD-type: Generisk toppnivådomene
Status: Aktiv
Registreringsenhet: VeriSign
Sponsende organisasjon: Ingen
Tiltenkt bruk: Kommersielle virksomheter over hele verden
Faktisk bruk: Brukes av alle mulige nettsteder
Restriksjoner: Ingen
Struktur: Registrering direkte på andre nivå
Dokumenter: RFC 920; RFC 1591; ICANN registry agreement
Konfliktpolitikk: UDRP
Nettsted: VeriSign COM NET Registry

.com (commercial) er et generisk toppnivådomene (gTLD) på internett.

engelsk uttales .com konsekvent som et ord, dot-com, og er blitt en del av vanlig språkbruk.

Historie[rediger | rediger kilde]

.com var et av de opprinnelige toppnivådomenene (TLD) som ble etablert i januar 1985, og har vokst til å bli det største toppnivådomenet i bruk i dag. Det ble opprinnelig administrert av det amerikanske forsvarsdepartementet (DoD), som kontrakterte vedlikeholdet av domenet til Stanford Research Institute. Den 1. januar 1993 overtok National Science Foundation (NSF) ansvaret for vedlikeholdet av domenet, ettersom .com primært ble brukt til ikke-forsvarsrelaterte emner. NSF viderekontrakterte vedlikeholdet til Network Solutions. NSF autoriserte i 1995 NSI til å begynne å innkreve et årlig gebyr fra registrantene av .org, .net og .com, for første gang siden opprettelsen. Gebyret var til å begynne med USD50 pr år, hvorav USD35 gikk til NSI og USD15 til et statlig fond. Nye registreringer måtte betale for de første to år, slik at avgiften for nye registreringer ble USD100. I 1997 overtok USAs handelsdepartement styringen over .com (i likhet med de øvrige toppnivådomenene). Det blir for tiden administrert av VeriSign, som har kjøpt opp Network Solutions. (VeriSign skilte senere ut de delene av Network Solutions som ikke var relatert til virksomheten som registreringsenhet, slik at det nåværende selskapet Network Solutuons er et rent registrar-selskap.)

Selv om .com-domener offisielt er ment å representere kommersielle virksomheter (andre virksomheter, som statlige organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner er tildelt andre toppnivådomener), så har det ikke vært noen restriksjoner på hvem som kan registrere .com-domener siden midten av 90-tallet. Åpningen av .com-domenet til almenheten falt sammen med kommersialiseringen og populariseringen av internett, og .com ble raskt det vanligste toppnivådomenet for nettsteder. Mange selskaper som blomstret i perioden mellom 1997 og 2001 (kjent som «dot-com-bobla») gikk så langt som å innlemme .com i selskapets navn. Disse selskapene ble kjent som dot-coms eller dot-com-selskaper. Innføringen i 2001 av .biz-domenet, som er forbeholdt forretningsvirksomhet, har hatt liten effekt på populariteten til .com.

Andrenivå .com- eller .co-domener[rediger | rediger kilde]

Selv om virksomheter over hele verden kan registrere .com-domener, så har mange land et andrenivå-domene med et lignende formål under sitt eget ccTLD. Slike andrenivå-domener er vanligvis på formen .com.xx eller .co.xx, hvor xx er det nasjonale toppnivådomenet. De nasjonale toppnivådomenene til Argentina (.com.ar), Japan (.co.jp), New Zealand (.co.nz), India (.co.in), Folkerepublikken Kina (.com.cn), Pakistan (.com.pk) og Storbritannia (.co.uk) er alle eksempler på dette.

Mange ikke-kommersielle nettsteder, slik som nettsteder for nonprofit-organisasjoner eller regjeringer, benytter .com-adresser. Noen betrakter dette å være i strid med domenets opprinnelige formål og vil nok hevde at et .org, .gov eller et annet, mer spesifikt TLD, ville være mere passende for slike nettsteder. Men mange organisasjoner foretrekker gjenkjenneligheten av et .com-domene fremfor et mindre kjent et. Dessuten har de opprinnelige formålene til mange toppnivådomener blitt stort sett irrelevante, så lenge det ikke har vært noen restriksjoner på registreringene.

Registrering[rediger | rediger kilde]

Registreringer gjøres direkte på andre nivå, og behandles av registrarer akkreditert av ICANN. Internasjonaliserte domenenavn aksepteres også.

Overføringsprosedyrer[rediger | rediger kilde]

Domener kan overføres mellom forskjellige registrarer. Før oktober 2006 var prosedyren som ble brukt av Verisign både komplisert og upålitelig, og krevde at en notarius publicus måtte verifisere identiteten til registranten som ønsket å overføre et domene. I oktober 2006 ble en ny prosedyre innført av Verisign, som krevde at den opprinnelige registraren oppga en autorisasjonskode etter instruks fra registranten (også kjent som EPP-kode). Hensikten med den nye prosedyren var blant annet å redusere forekomsten av domenekapring.

Liste over de eldste .com-domener[rediger | rediger kilde]

Dette er de 100 eldste registrerte .com-domenene som fremdeles eksisterer:[1]

Nr Dato opprettet Domenenavn
1 15. mars 1985 symbolics.com
2 24. april 1985 BBN.com
3 24. mai 1985 think.com
4 11. juli 1985 MCC.com
5 30. september 1985 DEC.com
6 7. november 1985 northrop.com
7 9. januar 1986 xerox.com
8 17. januar 1986 SRI.com
9 3. mars 1986 HP.com
10 5. mars 1986 bellcore.com
11 19. mars 1986 IBM.com
11 19. mars 1986 sun.com
13 25. mars 1986 intel.com
13 25. mars 1986 TI.com
15 25. april 1986 ATT.com
16 8. mai 1986 GMR.com
16 8. mai 1986 tek.com
18 10. juli 1986 FMC.com
18 10. juli 1986 UB.com
20 5. august 1986 bell-atl.com
20 5. august 1986 GE.com
20 5. august 1986 grebyn.com
20 5. august 1986 ISC.com
20 5. august 1986 NSC.com
20 5. august 1986 stargate.com
26 2. september 1986 boeing.com
27 18. september 1986 ITCorp.com
28 29. september 1986 siemens.com
29 18. oktober 1986 pyramid.com
30 27. oktober 1986 alphaDC.com
30 27. oktober 1986 BDM.com
30 27. oktober 1986 fluke.com
30 27. oktober 1986 inmet.com
30 27. oktober 1986 kesmai.com
30 27. oktober 1986 mentor.com
30 27. oktober 1986 NEC.com
30 27. oktober 1986 ray.com
30 27. oktober 1986 rosemount.com
30 27. oktober 1986 vortex.com
40 5. november 1986 alcoa.com
40 5. november 1986 GTE.com
42 17. november 1986 adobe.com
42 17. november 1986 AMD.com
42 17. november 1986 DAS.com
42 17. november 1986 data-IO.com
42 17. november 1986 octopus.com
42 17. november 1986 portal.com
42 17. november 1986 teltone.com
42 11. desember 1986 3Com.com
50 11. desember 1986 amdahl.com
Nr Dato opprettet Domenenavn
50 11. desember 1986 CCUR.com
50 11. desember 1986 CI.com
50 11. desember 1986 convergent.com
50 11. desember 1986 DG.com
50 11. desember 1986 peregrine.com
50 11. desember 1986 quad.com
50 11. desember 1986 SQ.com
50 11. desember 1986 tandy.com
50 11. desember 1986 TTI.com
50 11. desember 1986 unisys.com
61 19. januar 1987 CGI.com
61 19. januar 1987 CTS.com
61 19. januar 1987 SPDCC.com
64 19. februar 1987 apple.com
65 4. mars 1987 NMA.com
65 4. mars 1987 prime.com
67 4. april 1987 philips.com
68 23. april 1987 datacube.com
68 23. april 1987 KAI.com
68 23. april 1987 TIC.com
68 23. april 1987 vine.com
72 30. april 1987 NCR.com
73 14. mai 1987 cisco.com
73 14. mai 1987 RDL.com
75 20. mai 1987 SLB.com
76 27. mai 1987 parcplace.com
76 27. mai 1987 UTC.com
78 26. juni 1987 IDE.com
79 9. juli1987 TRW.com
80 13. juli 1987 unipress.com
81 27. juli 1987 dupont.com
81 27. juli 1987 lockheed.com
83 28. juli 1987 rosetta.com
84 18. august 1987 toad.com
85 31. august 1987 quick.com
86 3. september 1987 allied.com
86 3. september 1987 DSC.com
86 3. september 1987 SCO.com
89 22. september 1987 gene.com
89 22. september 1987 KCCS.com
89 22. september 1987 spectra.com
89 22. september 1987 WLK.com
93 30. september 1987 mentat.com
94 14. oktober 1987 WYSE.com
95 2. november 1987 CFG.com
96 9. november 1987 marble.com
97 16. november 1987 cayman.com
97 16. november 1987 entity.com
99 24. november 1987 KSR.com
100 30. november 1987 NYNEXST.com

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]