.44-40

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
.44-40
.44-40
Basisdata
Type Revolver/Rifle
Opphavsland USA
Designer W.R.A.Co.
Innført 1873
Tekniske data
Hylsetype flaskehals, rand
Kulediameter 10.85 mm
Hylselengde 33.3

.44-40, også kjent som .44-40 Winchester eller .44 Winchester Center Fire (.44 WCF) er en sentertent patron introduset av Winchester i 1873 for bruk i den nye Winchester Modell 1873 riflen.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1873 introduserte Winchester en ny rifle, Modell 1873, kamret for en ny patron kalt .44 Winchester Center Fire (.44 WCF). Riflen og patronen ble en suksess for Winchester, og patronen viste seg og være veldig populær. Kort tid etter introduserte både Remington og Marlin revolvere og rifler som brukte den samme patronen, fulgt av Colt som introduserte en ny modell av sin populære Singel Action Army/Peacemaker kalt Frontier Six-Shooter.

Frontier Six-Shooter var Colt's navn på alle modellvariasjoner kamret for .44-40, og ble brukt på SAA/Peacemaker, Modell 1878 Double Action og SAA/1895 Bisley når disse var kamret for .44-40.

En Frontier Six-Shooter fra 1884

.44-40 er antatt å ha vært den mest populære patronen i den såkalte «Ville Vesten», og er historisk den nest mest brukte patronen på hjortejakt i USA, bare overgått av .30-30.

Patronen fikk navnet .44-40 da Union Metallic Cartridge Company (U.M.C.) begynte å lade patroner for kommersielt salg. U.M.C. hadde ikke lyst til å drive reklame for konkurrenten Winchester, og istedenfor .44 WCF som var navnet på den tiden, brukte de betegnelsen .44-40, .44 designerer kulediameter i tommer, 40 designerer vekten av kruttladningen, 40 grains (2.6 gram) med svartkrutt. Etter hvert ble .44-40 mer utbredt som navn på patronen enn de andre variasjonene, og selv Winchester tok til slutt i bruk denne designasjonen fremfor de andre.

Ladninger[rediger | rediger kilde]

Den originale standardladningen for .44-40 var 40 grains (2.6 gram) med svartkrutt som sendte en 200 grains (13 gram) kule avgårde i ca. 1,245 fps (~380 m/s). I 1886 introduserte U.M.C. en ny ladning som brukte en 217 grains (14.1 gram) kule med den samme 40 grains (2.6 gram) kruttladningen, denne kombinasjonen gav kulen en hastighet på 1,190 fps (360 m/s). Winchester begynte også å tilby denne ladningen, men U.M.C. droppet denne ladningen i 1905.

I 1895 byttet Winchester til en ladning som kombinerte en 200 grains kule og 17 grains (1.1 gram) DuPont No. 2 røksvakt krutt som gav en utgangshastighet på 1,300 fps (400 m/s). I 1896 fulgtU.M.C. etter med en ny ladning som sendte en 217 grains kule avgårde i 1,235 fps (376 m/s). Kort etter begynte begge firmaene og markedsføre mantlede kuler. I 1903 introduserte Winchester en ladning kalt W.H.V. (Winchester High Velocity) som brukte en 200 grains kule som oppnådde 1,500 fps (460 m/s) når den ble skutt i et våpen med et løp på 24 tommer (610 mm). Andre ammunisjonsprodusenter som U.M.C. og Peters Cartridge Company (Peters) introduserte lignende ladninger i sine vareutvalg.

Se også[rediger | rediger kilde]