Østerrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Republik Österreich

Republikken Østerrike


Riksvåpen	Flagg

Nasjonalt motto:

Ukjent

Basisdata

Innbyggernavn Østerriker, østerriksk

Hovedstad

Wien

Beliggenhet

Tidssone (UTC+1)

Karakteristikker

Areal
– Totalt:
– Vann: Rangert som nr. 113
83 870^[a] km²
1.3 %

Befolkning
– Totalt: Rangert som nr. 93
8 210 281^[b]

Bef.tetthet 97,89 innb./km²

Styre

Styreform Republikk

President Heinz Fischer

Kansler Werner Faymann

Nasjonale egenskaper

Offisielt språk Tysk

Uavhengighet fra Det tysk-romerske riket
1156

Valuta Euro (EUR)

Nasjonaldag 26. oktober

Nasjonalsang Land der Berge, Land am Strome

Toppnivådomene

.at

Kart over Republikken Østerrike

^a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
^b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike (Tysk: Republik Österreich) er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering. Østerrike er omgitt av land på alle sider, og grenser mot Liechtenstein og Sveits i vest, Italia og Slovenia i sør, Ungarn og Slovakia i øst, og Tyskland og Tsjekkia i nord. Hovedstaden er Wien. Østerrike har 8,3 millioner innbyggere, hvorav tre fjerdedeler tilhører den romersk-katolske tro. Det offisielle språket er tysk, som snakkes i dialektiske former. Ut over det er slovensk, kroatisk og ungarsk anerkjente minoritetsspråk.

Republikken Østerrike ble dannet av restene av det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet etter første verdenskrig, og fikk sin statsforfatning i 1920. Denne ble videreført etter andre verdenskrig i 1945, hvor den Andre Republikk ble dannet. Østerrike oppnådde full suverenitet med statstraktaten 15. mai 1955. Østerrike har en grunnlovsbestemt nøytralitet, og er sete for flere internasjonale organisasjoner, deriblant FN, OSSE og OPEC. Landets statsoverhode er forbundspresidenten. Forbundskansleren er regjeringssjef.

Nasjonalrådet, som har 183 medlemmer, er det direkte valgte parlamentskammer. Valgperioden er for tiden fire år, etter førstkommende valg fem år. Stemmerettsalderen er 16 år, den laveste i Europa. Forbundsrådet er Østerrikes indirekte valgte parlamentskammer, hvor delstatenes lokale parlamenter, lantdagene, utpeker 62 representanter. Forbundsrådet har absolutt veto i lover som griper inn i delstatenes anliggender og rettigheter.

Topografisk er Østerrike dominert av Alpene, som dekker 60 % av landet. Disse har stor betydning for Østerrikes turisme, hvor alpin skiidrett er en betydelig erhvervsfaktor. Ut over dette er maskiner, kjemiske produkter, stål- og metallvarer og vin de viktigste produktene i Østerrikes samhandel med utlandet. Topografien har også hatt stor betydning for infrastrukturen, hvor bane- og veianlegg preges av det krevende terrenget ved mange broer og tunneler. Landets elver gir gode betingelser for vannkraft, som dekker to tredeler av landets energibehov. Østerrike har et rikt kulturliv, og har fostret opp store komponister som W.A. Mozart, Joseph Haydn, Franz Schubert, Johann Strauss og Gustav Mahler.

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Østerrikes historie

Etter å ha vært erobret av romerne, hunnerne, lombarderne, ostrogoterne, bayrerne og frankerne, kom Østerrike under habsburgerne i det 13. århundre. Denne slekten fortsatte å regjere Østerrike inntil det 20. århundre.

Etter oppløsningen av det tysk-romerske rike i 1806 ble Østerrike utropt som keiserrike, og den siste tysk-romerske keiser Franz II, som samtidig var erkehertug av Østerrike, konge av Böhmen, konge av Ungarn m.m., fortsatte således som keiser av dette. Østerrike kom formelt i en personalunion med kongedømmet Ungarn (som allerede hadde vært under habsburgsk styre i flere århundrer) i 1867, og unionen ble kjent som dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Denne staten ble oppdelt etter nederlaget i 1. verdenskrig. Ungarn trådte ut av unionen, og en rekke østerrikske provinser, som Böhmen og Mähren, ble også avstått. Det resterende Østerrike ble republikk, mellom 1918 og 1919 offisielt kjent Deutschösterreich. Etter at ententen nektet Østerrike å forenes med Tyskland ble landet også presset til å endre navnet sitt til bare Republikken Østerrike. Østerrike ble annektert av Tyskland i 1938, i det såkalte Anschluss. Etter andre verdenskrig ble Østerrike gjenopprettet som egen stat, men var nøytralt, og tilhørte hverken øst- eller vestblokken.

Etter kommunismens sammenbrudd har Østerrike i økende grad engasjert seg i europeisk samarbeid. I 1995 ble Østerrike medlem av EU, og er fra og med 1999 også en del av den europeiske økonomiske og monetære union. Konservative politikere har fra tid til annen tatt til orde for NATO-medlemskap.

[rediger] Politikk

Statsoverhodet er forbundspresident, som velges ved valg hvert 6. år. Presidenten velger forbundskansleren, tradisjonelt lederen av det største partiet i parlamentet. Det østerrikske parlament består av to kamre, Bundesrat, som består av 62 representanter fra statene, basert på befolkningsantallet, og nasjonalforsamling (Nationalrat), som har 183 direkte valgte medlemmer.

Etter valget på ny nasjonalforsamling 28. september 2008 har Nationalrat for tiden følgende sammensetning:

57 seter (29,3 %) SPÖ (Østerrikes sosialdemokratiske parti)
51 seter (26,0 %) ÖVP (Østerriksk folkeparti)
34 seter (17,5 %) FPÖ (Østerrikes frihetsparti)
21 seter (10,7 %) BZÖ (Alliansen Østerrikes fremtid)
20 seter (10,4 %) Grüne (De grønne)

[rediger] Delstater

Utdypende artikkel: Østerrikes delstater

Østerrike er en forbundsrepublikk inndelt i 9 delstater eller Bundesländer. Disse er (med hovedsteder i parentes):

Burgenland (Eisenstadt), Kärnten (Klagenfurt), Niederösterreich (St. Pölten), Oberösterreich (Linz), Salzburg (Salzburg), Steiermark (Graz), Tirol (Innsbruck), Vorarlberg (Bregenz), Wien (Wien)

[rediger] Geografi

Utdypende artikkel: Østerrikes geografi

Med sin posisjon i Alpene er Østerrikes vestlige og sydlige deler fjell, og Østerrike er et velkjent vintersportssted. Det høyeste fjellet er Grossglockner på 3 798 meter. Den nordlige og østlige del av landet er hovedsakelig kupert terreng. Klimaet er temperert, med kalde vintre og kjølige somre.

De viktigste byene er hovedstaden Wien, som ligger ved Donau, Salzburg, Innsbruck, Graz og Linz.

Den store fjellkjeden Alpene går igjennom Østerrike, og elven Donau renner gjennom.

[rediger] Økonomi

Utdypende artikkel: Østerrikes økonomi

Østerrike har en velutviklet markedsøkonomi og høy levestandard (enligt en ny OECD-studie verdens 7.-rikeste land) og er nært knyttet til den europeiske union, og da spesielt Tyskland. Medlemskapet i EU har tiltrukket utenlandske investorer, sammen med nærheten til de nye ansøkerland. Langsom økonomisk vekst i Tyskland og resten av verden har senket veksten til 1,2% i 2001. For å møte stigende konkurranse fra både EU og de sentraleuropeiske land, vil Østerrike behøve å styrke sin kunnskapsintensive industrier, en fortsatt deregulering av servicesektoren og lavere skatt.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	322,4 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst)	3,5 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon	7,5 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006	1,7 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007	2,1 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006	3,38 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007	4,60 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Arbeidsløshet	4,2 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008	-3,2 %		The Economist mai 2008
Handelsbalanse	1,5 mrd $		Q3 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse	12,3 mrd $	12,9 %	Q3 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse		-0,5 %	Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp	- 0,68 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	37.373 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Demografi

Utdypende artikkel: Østerrikes demografi

Omkring ti prosent av østerrikerne er ikke av østerriksk opprinnelse, flesteparten av disse er fra de omkringliggende land. En stor gruppe gjestearbeidere er også til stede i landet. Det offisielle språket tysk tales av alle. Dialektene ligner på de tyske dialekter i den sydlige del av Tyskland. I Vorarlberg og små deler av Tirol tales alemannisk, mens befolkningen i alle andre delstater taler bairisk. Tilsammen syv millioner taler mellom- eller sydbairiske dialekter.

Mer enn tre fjerdedeler av østerrikerne er romersk-katolske. Andre vesentlige konfesjoner og religioner er protestantismen og islam.

[rediger] Befolkningsutvikling

Befolkningsutviklingen 1961-2003 (x1000)

Den første folketellingen som kan sammenlignes med metoder anendt i dag, fant sted i Østerrike-Ungarn i 1869-70. Folketallet var stigende innenfor det nåværende Østerrikes geografiske område fram til 1913, og økningen skyldtes i første rekke gjennom innenlandske innvandrere fra de østerriksk-ungarske kronland. Etter 1. verdenskrig var det et kortvarig tilbakefall i befolkningstallet som følge av at mange embedsmenn flyttet tilbake til sine opprinnelsesland. Den siste folketellingen før 2. verdenskrig viste et innbyggertall på 6 653 000. Etter krigen opplevde man i en årrekke tilbakefall i innbyggertallet.

Et høyt fødselsoverskudd vendte utviklingen fram til 1974, da det ble nådd et nytt høydepunkt med 7 599 000 innbyggere i Østerrike. Tallet lå noenlunde stabilt fram til 1987, da en ny befolkningsvekst begynte, noe som blant annet kan tilskrives økt innvandring. I 2007 var det 8 298 923 innbyggere i Østerrike, noe som tilsvarer 1,7 % av EUs befolkning.^[1] Den gjennomsnittelige forventede levetid for kvinner var i 2006 82,68 år, og for menn 77,13 år. Barnedødeligheten var 0,36 % i 2006.^[2]

[rediger] Kultur

Gamlebyen i Salzburg

Utdypende artikkel: Østerrikes kultur

Østerrikes kultur er omfangsrik og sin bidrag på europeisk kulturkrets er enorme. Østerrike har hatt adskillige berømte komponister som Wolfgang Amadeus Mozart, Franz Schubert, Johann Strauss d.e. og Johann Strauss d.y.. Andre kjente østerrikere inkluderer fysikerne Ludwig Boltzmann og Erwin Schrödinger, filosofen Ludwig Wittgenstein og forfatterne Thomas Bernhard, Elfriede Jelinek og Peter Handke.

Med sin plassering i Alpene har Østerrike fostret mange store alpinister, for eksempel Toni Sailer, Hermann Maier, Annemarie Moser-Pröll og Anita Wachter.