’s-Hertogenbosch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
’s-Hertogenbosch

Flagg

Våpen

’s-Hertogenboschs flagg ’s-Hertogenboschs våpen

Kart over ’s-Hertogenbosch

51°42′N 5°19′ØKoordinater: 51°42′N 5°19′Ø
Land Nederland Nederland
Provins Noord-Brabant
Status Kommune
Adm. senter
Ordfører
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

39,98 km²
36,38 km²
3,60 km²
Befolkning 136 499 (1. januar 2007)
Bef.tetthet 1602 innb./km²

Sentrum i ’s-Hertogenbosch

’s-Hertogenbosch (ofte bare kalt Den Bosch) er en kommune og by i Nederland. Den ligger i provinsen Noord-Brabant der den også er administrasjonssete. Den ligger syd i Nederland, rundt 80 km syd for Amsterdam. Byen har rundt 135 000 innbyggere, og med forsteder opp mot 200 000. Den kjente St. Johan-katedralen ligger her.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rådhuset

Det offisielle navnet på byen er en sammentrekning av det nederlandske des Hertogen bosch – «hertugens skog». Hertugen det er snakk om var Henrik I av Brabant og familien hans hadde i mange hundre år en stor eiendom nær byen. Han grunnla en by på noen skogkledde sanddyner, midt i myr. 26 år gammel ga han ’s-Hertogenbosch byretter og handelsprivilegier i 1185. De første skriftlige kilder om byen er derimot fra før 1196. Han gjorde dette for å verne sine egne interesser mot Gelre og Holland. Byen hans ble ødelagt av Gelre og Holland i 1203, men raskt bygget opp igjen. Rundt 1475 ble det bygget en mye større bymur for å beskytte den stadig voksende byen. Kunstige vannveier ble gravet ut som vollgraver rundt byen, og vann fra elvene Dommel og Aa ble benyttet.

Frem til 1520 blomstret byen og var den nest største byen i dagens Nederland etter Utrecht. Den ble også et kultursenter og renessansemaleren Hieronymus Bosch var blant annet født her. I tillegg fikk mange komponister, som Jheronimus Clibano, opplæring i byens domkirke.

de Moriaan

Reformasjonen og stridene dette førte med seg endret snart vilkårene for byen. Den ble et selvstendig bispedømme og under åttiårskrigen valgte den Habsburgs side. Kalvinistene prøvde seg på et kupp, men ble hindret. Byen ble flere ganger omleiret av fyrst Maurice av Orange, stattholder av Holland, for De forente Nederlandene. På grunn av de omliggende myrområdene viste det seg svært vanskelig å ta byen, men den ble til slutt erobret av Frederik Hendrik av Orange i 1629 da han brukte vindmøller til å pumpe bort vannet rundt byen. Etter en tre måneder lang omleiring måtte byen overgi seg. I 1672 klarte byen å stå imot hæren til Ludvig XIV av Frankrike. I 1794 gikk franskmennene til angrep på byen igjen og tok den til slutt etter harde kamper. Byen ble deretter en del av Den bataviske republikk.

Fra 1806 ble byen en del av Frankrike og ble erobret av Preußen i 1814. Året etter ble Det forente kongedømmet Nederland opprettet og den ble hovedstad i provinsen Noord-Brabant. Byen var overfylt med innbyggere på 1800-tallet og på grunn av konservative styresmakter i byen, som ikke ønsket at ennå flere skulle flytte hit, gikk den industrielle utviklingen tregt. Derfor ble byen etter hvert mindre viktig.

Vollgrav rundt byen

Etter annen verdenskrig ble det lagt frem planer om å modernisere byen, fylle igjen kanalene og vollgravene og rekonstruere historiske nabolag. Før planene ble iverksatt erklærte styresmaktene byen for et vernet byområde, og de fleste historiske elementene er derfor bevart i dag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]