Ḥammādidene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
الزيريون Al-Ḥammādiyūn
Ḥammādidene

Kart over الزيريون Al-Ḥammādiyūn

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Bani Ḥammād (til 1090), deretter Biḥāya
Styreform Monarki
Statsoverhode Sultan
Offisielle språk Berberske språk, klassisk arabisk, mozarabisk
Religion Sunniislam
Eksisterte 10141152

Ḥammādidene (الحماديون DIN: al-Ḥammādiyūn eller بنو حماد DIN: Banū Ḥammād) var et berbersk dynasti som hersket over et område i det som i dag er det nordøstlige Algerie i omtrent halvannet århundre, før deres rike ble erobret av Almohadene. Kort tid etter de kom til makten, tok de avstand fra fatimidenes ismāʿīlisme og vendte tilbake til maliki-sunniislam, og de anerkjente derfor Abbasidene som de rettmessige kalifene.

Ḥammādidenes hovedstad var først Bani Ḥammād, som ble grunnlagt i 1007 og som i dag er et av UNESCOs verdensarvssteder, men da denne ble truet av Banū Hilāl, som ledet en fatimidekspedisjon mot ziridene og ḥammādidene, ble hovedstaden flytta til Biḥāya, som ble en av Middelhavets mest velstående byer.

Ḥammādiddynastiet ble først opprettet da berberen Ḥammād ibn Bulukkīn, som hadde blitt gjort til guvernør for det sentrale al-Maġrib, erklærte seg uavhengig fra ziridene, som da hersket over al-Maġrib fra dagens Marokko til Tunisia, og de ble anerkjent av abbasid-kalifen i Baġdād. Ziridene sendte så en armé mot dem, men to år senere ble en fredsavtale undertegnet, selv om ziridene ikke anerkjente ḥammādidene før i 1018.

Ḥammādid-herskere[rediger | rediger kilde]