ʿAbd Allāh ibn ʿAbbās

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

ʿAbd Allāh ibn ʿAbbās (عبد الله بن عبّاس; født 619 i aš-Šiʿb nær Mekka; død 688 i Taif i dagens Saudi-Arabia) var en fetter til profeten Muhammed. Han regnes som en av de eldste eksegetene av Koranen, og hans overleveringer respekteres av både sunni og sjiamuslimer. Innen sunniislam regnes han som en av de mest kunnskapsrike blant Muhammeds følgesvenner.

Ibn ʿAbbās var sønn av Al-ʿAbbās ibn ʿAbd al-Muttalib (Abbasidenes stamfar og yngste bror til Muhammeds far) og Umm al-Fadl Lubaba, søster til Maymuna bint al-Harith, en av Muhammeds senere koner.

Selv om Ibn ʿAbbās var svært ung da profeten døde i 632, har han overlevert mange detaljer fra profeten Muhammeds liv. Han beskjeftiget seg også med førislamsk historie, filologi og poesi. Hans koraneksegetiske bidrag er bevart gjennom senere arbeider av At-Tabarī og Ibn Kathir. I følge islamske overleveringer var han en Hafiz (en som kunne resitere hele Koranen utenat), og han deltok i kalifatet til Uthman ibn Affan med arbeidet med samlingen og redigeringen av Koranteksten.