Ġgantija

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ġgantija-templene på Gozo er de eldste frittstående bygninger i verden

Ġgantija (eller Ggantia) er et megalittisk tempelområde på den maltesiske øya Gozo i Middelhavet. De to templene Ġgantija ble reist i steinalderen (omkring 3600-2500 f.Kr.). Med en alder på mer enn 5500 år er Ġgantija-templene de eldste frittstående strukturene, og de eldste religiøse byggverkene i verden, eldre enn pyramidene i Egypt eller Stonehenge i England.[1]

Templene tilhørte sannsynligvis en fruktbarhetskult som dyrket modergudinnen, og det er også funnet skulpturer av svulmende kvinnefigurer som antagelig var en del av kulten. På maltesisk betyr Ġgantija «som tilhører gigantene» og et lokalt sagn på Gozo forteller at det var giganter eller kjemper som bygde tempelet i gammel tid.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Templene er formet som kløverblad (tredelt), bygd opp med kyklopisk steiner mot hverandre og fylt med jord og småstein. Hver var konstruert som en rekke av delvis sirkulære apsider sammenknyttet av en hall i sentrum. Arkeologer antar at apsidene ble opprinnelig dekket av en mursteinskuppel. Strukturene er meget mer imponerende ved å ha blitt reist på en tid hvor metallverktøy ennå ikke var tilgjengelig for beboerne på de maltesiske øyene, og i tillegg var hjulet heller ikke oppdaget. Små steinkuler har også blitt oppdaget. Det er antatt at disse ble benyttet som en form for kulelager for å transportere de enorme steinblokkene til byggverkene.

Form[rediger | rediger kilde]

Det sørlige tempelet er eldre og mer omfattende av de to. Den dateres tilbake til en gang rundt 3600 f.Kr. Tempelet, som ved andre megalittsteder på de maltesiske øyene, er vendt mot sørøst. Det sørlige tempelet strekker til en høyde på rundt seks meter. Ved inngangen står en stor steinblokk med en fordypning. Noen arkeologer har spekulert om det var et sted for å rense seg før man skrittet videre inn i komplekset. De fem apsidene inneholder ulike altere, bevist ved dyrebein på stedet som antyder at det ble benyttet for å ofre dyr. Utskjæringer som dekorerer stedet avbilder geiter, sauer, og griser av begge kjønn, muligens for å vise hvilke dyr som ble benyttet i ofringskulten.

Utgravninger og anerkjennelse Ġgantija-tempelene ble utgravd i 1827 av oberst John Otto Bayer, viseguvernør på Gozo[2][3][4]

Imidlertid, etter at Bayer reiste fra Gozo ble templene ikke vedlikeholdt og holdt i forsvarlig stand. Etter kort tid ble de fylt med søppel og forfalt. Det var kun etter at Ġgantija-tempelene kom på UNESCOs liste over Verdensarven i 1980 at behørig restaurering og gjenreisning kom i stand.

Beslektede steder[rediger | rediger kilde]

Det er lignende strukturer andre steder på Malta: ta’ Hagrat, Mnajdra, Tarxien og Ħaġar Qim.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]