Þiðranda þáttr ok Þórhalls

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
I tåtten blir de 9 svartkledte, sverdbærende representantene for hedendommen forklarte som fylgje[1]. Illustrasjonsfoto: Stephan Sindings Valkyriestatue i København fra 1908.

Þiðranda þáttr ok Þórhalls («Tåtten om Tidrande og Torhall») eller Þiðranda þáttr Síðu-Hallssonar («Tåtten om Tidrande Side-Hallson») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår øst på Island i 996 og handler om Tidrande som ignorer spåmannen Torhalls advarsler, og går ut i vinternatten, hvor han blir drept av et rytterfølge av ni svartkledde kvinner med dragne sverd.

Bonden Hall feirer høstgilde. Hele selskapet blir advart av Halls venn, nordmannen Torhall - som er omtalt som en vismann eller spåkyndig, om at ingen må gå ut etter mørkets frembrudd. Tre ganger banker det på døren i løpet av natten, og den tredje gangen går Tidrande ut for å se hvem det er. Ute på tunet får han se to ulike følger av ni ridende kvinner: ni svartkledte med sverd kom nordfra, og ni hvitkledte på hvite hester kom sørfra. Tidrande blir dødelig såret av det sortkledte følget, og rekker såvidt å forklare resten av husfolket hva som har skjedd, før han dør. Torhall forklarer rytterne som fylgjer eller diser, og tolker hendelsen som et forvarsel om trosskiftet på Island.

Teksten er kjent fra Flateyjarbók, hvor den er skrevet inn som en del av Den større saga om Olav Tryggvason. Den er oversatt til norsk som en del av denne.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den tyske filologen Jan de Vries ser på denne identifikasjonen som "et eksempel på en tid som hadde forvirret og forvekslet begrepene fra den gamle tiden og den gamle troen" Altgermanische Religionsgeschichte 2 vols., vol. 1 Berlin: de Gruyter, 2nd ed. 1956, repr. 1970, p. 227, note 1. (German)
  2. ^ Den Lengste soga om Olav Tryggvason. Omsett av Kåre Flokenes. Dreyer bok, 2002–2003. 3 bind. ISBN 82-7096-343-7
Eksterne lenker
Wikisource-logo.svg Wikisource: is:Þiðranda þáttur og Þórhalls – originaltekst