Øyvind Foss
| Øyvind Foss | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. juni 1934[1][2] | ||
| Død | 4. des. 2022[1] (88 år) Stavanger[1] | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Øyvind Foss (født 2. juni 1934 i Kristiansand, død 4. desember 2022 i Stavanger) var en norsk/tysk teolog (professor emeritus) og forfatter.
Teolog[rediger | rediger kilde]
Han var utdannet teolog ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1961/1962 og Det diakonivitenskapelige institutt ved Heidelberg Universität (1983/1984). Han var prest i Sofienberg menighet i Oslo fra 1969 til 1974 og i Tangen menighet i Drammen fra 1976 til 1977. Han var også frilansjournalist og kandidatstipendiat i Berlin fra 1963 til 1968.
Foss var formann i Norske Studenters Kristelige Forbund, internasjonal/tysk studentprest ved Universitetskirken i Heidelberg fra 1977 til 1981, og psykiatrisk sykehusprest og forskningsstipendiat ved Universitetet i Heidelberg frem til han bestod sin doktordissertation i 1984. Fra 1984 til 1987 var han postdoktorstipendiat ved Aarhus Universitet; sogneprest i Vejle og undervisningsassistent ved Aarhus Universitet fra 1987 til 1994. Fra 1994 til 2004 var han førsteamanuensis ved Høgskolen i Stavanger, og fra 1997 til 2003 var han styremedlem og prorektor samme sted. Han var forskningsprofessor (DAAD) ved Det diakonivitenskapelige institutt ved Ruprecht-Karls-Universität i Heidelberg i undervisningsårene 1992/1993 og 1999/2000, og generalsekretær ved Vitenskapsakademiet i Stavanger fra 2004 til 2009.[3]
Politisk ståsted[rediger | rediger kilde]
Hans periode som offentlig person strakk seg fra begynnelsen av 1960-tallet frem til ca. 2018, hvor han var aktiv i presse og kringkasting. På 1960- og 1970-tallet ble han som Rød Front-aktivist i Det Norske Studentersamfund (Chateau Neuf), og prest på Grünerløkka, omtalt som «den røde pastor». Hans politiske og teologiske synspunkter – som han aktivt fremmet i diverse aviser – lå langt til venstre for det som var vanlig i Den norske kirke. Det forhindret ikke at han i perioden 2001–2005 var medlem av menighetsrådet i Stavanger.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Foss utga 23 bøker, derav syv vitenskapelige verk – fire på utenlandske og tre på norske forlag.
Foss er kanskje først og fremst kjent for boken Jeg elsket en terrorist. Et oppgjør med Baader-Meinhof, som kom ut på Cappelen forlag i 1981. Her avslørte han at han på 1960-tallet – mens han studerte filosofi og teologi i Berlin under studentopprøret (1965–1968) – hadde et emosjonelt og seksuelt forhold[4] til Jan-Carl Raspe, en av lederne for Baader-Meinhof-Banden. I boken fremmet han også sin kritikk av terrorismen. Boken utløste en voldsom debatt da den kom ut; Foss ble utskjelt og latterliggjort av noen, lovprist og beundret av andre.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1967: Statskirkens forræderi, Pax forlag
- 1968: Rapport fra Berlin, Pax forlag
- 1973: Kirke og klassekamp, Gyldendal
- 1978: En seksualfiendtlig kirke, Gyldendal
- 1981: Jeg elsket en terrorist. Et oppgjør med Baader-Meinhof, Cappelen
- 1986: Politische Diakonie?, Peter Lang Verlag (Frankfurt, Bern, New York)
- 1988: Drab i videnskabens navn, Aarhus Universitetsforlag
- 1992: Kirkens diakoni, Aarhus Universitetsforlag
- 1994: Antijudaisme, kirke og misjon, Gyldendal Ad Notam
- 1996: Livsuverdig liv?, Høyskoleforlaget, Kristiansand
- 1998: Arv og gener, Tidvise skrifter, Høgskolen i Stavanger
- 2005: Omsorgsetikk : søkelys på omsorgens motivasjon, Cappelen akademisk
- 2006: Kampen mod de mindreværdige. Auschwitz, videnskaben og kirken, Aarhus University Press
- 2007: Maktmisbruk i religiøse bevegelser, Tidvise skrifter, Universitetet i Stavanger
- 2009: Krystallnatten, Spartacus
- 2011: Henrik Wergelands gate 14 : i krig og fred, Stiftelsen Arkivet
- 2013: Forskning og folkemord : tysk vitenskaps mørke fortid, Scandinavian Academic Press
- 2016: Kvinneopprøret på bedehuset : en fri essayistisk biografi, Kolofon
- 2017: Nazibaronen bak dr. Mengele og menneskeverdets undergang, Kolofon
- 2018: Den tyske høsten 1977: i et Rudi Dutschke perspektiv, Kolofon
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c hviding.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 133330175, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Minneord: Øyvind Foss var diakoniforskningens «grand old man»». www.aftenposten.no. 14. desember 2022. Besøkt 17. august 2023.
- ^ Foss, Øyvind. Jeg elsket en terrorist. s. 66.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Publikasjoner av Øyvind Foss i BIBSYS
- (no) Publikasjoner av Øyvind Foss i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin